OBS ny tid!

Sted: Norwegians hovedkontor, Oksenøyveien 3, Fornebu.
(Bygningen til høyre i første lyskryss etter tunellen til Snarøya).

Dørene lukkes kl. 19.00 av sikkerhetsmessige grunner.

Pris: kr. 250,-, som betales ved inngangen (kr. 350.- for ikke-medlemmer).
Det er mulig å bli medlem ved ankomst (kr. 300.- pr. år).  Kun kontant betaling.

Påmelding:  Det er begrenset antall plasser.
For å sikre deg, vær rask med å sende mail med bekreftelse og fullt navn til: 1.6millionerklubben@gmail.com

Tirsdag 25. november er datoen for vårt årlige avslutningsarrangement på Bristol, Oslo. Nærmere info kommer senere. Følg med på vår hjemmeside.

Arendals-uka har vært et årlig arrangement siden 2012 og er en viktig arena der nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre til opplysning, debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid. En parallell til Arendals-uka finner vi i Almedalsveckan.

For kvinners helse 1,6Norge deltok med egen stand under hele Arendals-uka, og vi var meget godt besøkt av så vel vanlige folk og politikere på alle nivå. Vår statsminister Erna Solberg kom innom for en prat, og det gjorde også vår helse- og omsorgsminister Bent Høie sammen med sine statssekretærer. Så nå blir det snarlig møteavtale med Helse- og omsorgsdepartementet, der vi vil snakke om våre fremtidige planer.

Vi var seks representanter fra 1,6Norge som betjente standen – alle stilte i nye t-skjorter som matchet vårt øvrige profileringsmateriale, også nylaget for anledningen. Det er viktig å være synlige når budskapet er

• Å spre objektiv informasjon om kvinners helse
• Bidra til økt forskning på kvinners helse
• Øke kvinners livskvalitet basert på mer kunnskap og bedret helse

Deltakelse på noen av konferansene og debattene ble det også tid til. Et aktuelt tema var Folkehelse- fra kunnskap til handling. Er det politisk vilje for et mer helsefremmende samfunn? Særlig interessant var foredraget til Camilla Stoltenberg, direktør for Folkehelseinstituttet. Tema var politikk for bedre folkehelse med fokus på det som fungerer. Etterfølgende debatt med politikere fra samtlige partier viste stor grad av enighet, og da er det jo grunn til optimisme for fremtidig satsing på helse. Et annet tema som fanget vår interesse var Fremtidens forskning. Helse ble igjen nevnt som et viktig område for forskning av noen av våre mest sentrale politikere. Klima, miljø og folkehelse: Felles forebygging gjennom sunnere og mer bærekraftig mat ble arrangert av EAT i samarbeid med EATs nasjonale partnere og flere bidragsytere. I tillegg til stifter av EAT, lege Gunhild Stordalen, bidro lege Fedon Lindberg, helse- og omsorgsminister Bent Høie og landbruks- og matminister Sylvi Listhaug med tankevekkende foredrag. Gunhild Stordalen er for øvrig medlem av vårt helsefaglige ekspertpanel i 1,6Norge, og vi ser fram til mer samarbeid med henne.

Gro Flaten

Høsten og mørke kvelder er tid for lesing, og vi henter inspirasjon og viten fra bøkenes verden. Her er det mye å velge i og sannelig noe for enhver smak. Undersøkelser viser at lesing er en kjønnet aktivitet, og at jenter og voksne kvinner leser flere bøker enn gutter og voksne menn. Vi velger også ulike bøker. Mens skjønnlitteratur synes å appellere sterkere til kvinner enn til menn, synes sistnevnte gruppe å foretrekke faktabøker om egne interessefelt.

Den 8.oktober ønsket «For kvinners helse 1,6Norge» velkommen til høstens bokseminar og til et spennende møte med fire aktuelle kvinnelige forfattere: Cecilie Enger, Unni Lindell, Hanne Kristin Rohde og Wenche Myhre – den siste bedre kjent som artist. Både Wenche Myhre og Unni Lindell er ambassadører for vår organisasjon, og flere er også våre kalenderpiker i årets kalender.

Fra venstre forfatterne Hanne Kristin Rohde, Unni Lindell og Cecilie Enger. Ytterst til høyre Tine Poole, lege og medlem av vårt medisinske fagpanel.

Cecilie Enger var et spennende møte. Hun er forfatter og journalist. Hun debuterte i 1994, men fikk sitt store gjennombrudd i 2013 med romanen «Mors gaver» som er blitt en bestselger og som også fikk Bokhandlerprisen samme år. Handlingen i romanen er inspirert av opplevelser i hennes nærmeste familie. Da moren flyttes på sykehjem med Alzheimer, finner Cecilie under opprydningen morens detaljerte lister over familiens julegaver som er gitt og mottatt gjennom førti år. Hver gave forteller noe om giveren og mottakeren og om tiden den er gitt i. Og med utgangspunkt i julegavene skriver Cecilie Enger sin egen families historie fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Samtidig får vi oppleve den syke moren på nært hold og hvordan hun gradvis forsvinner inn i den store glemselen. Forfatteren fortalte om tilblivelsen av romanen med åpenhet og stor varme. Frykten for å gå for langt i sin utlevering av familien lå der hele tiden, men resultatet er blitt en vakker og nær bok om et aktuelt tema som berører mange – det å miste en av sine nærmeste i den grufulle sykdommen Alzheimer.

Unni Lindell skuffer aldri sitt publikum. Hun er forfatter, frilansjournalist og oversetter og er en av Norges mestselgende forfattere. Best kjent er hun for sine kriminalromaner. Hun er oversatt til mer enn tjue språk, deriblant svensk – «Djävulskyssen». På bokseminaret fortalte hun sterkt og levende om arbeidet med sin siste bok, «Brudekisten». Handlingen er lagt til det delvis nedlagte mentalsykehuset Gaustad i Oslo, og hun beskriver omgivelsene i Gaustad-universet som både vakre og skremmende på en gang. Her finner forfatteren de ideelle omgivelser og stemninger for mord og skrekkscenarier. Med glimt i øyet innrømmet Unni Lindell at det faktisk er gøy å skrive krimromaner – krimsjangeren er ifølge henne den ultimate sjanger med spenning, litteratur og en overraskende slutt. Forfatteren påstod også at det er forskjell på menns og kvinners fortellerstil når det gjelder krim – kvinner skriver mer om menneskene bak handlingene, mens menn er mer action-orientert. Vi fikk også noe opplesning fra romanen, og en uhyggestemning brer seg i forsamlingen. Jo, dette er en roman vi fristes til å lese.

Hanne Kristin Rohde er ny som kriminalforfatter og har en spennende bakgrunn som jurist med tjuefem års erfaring i Politiet – tjue av disse som leder. Hun fortalte innledningsvis om sin tøffe, ja nesten umenneskelige arbeidsår som leder av Seksjon volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, og dette i en periode da voldsforbrytelsene mot kvinner i hovedstaden nærmest eksploderer. Media var nådeløse, og forventningene til rask oppklaring av forbrytelsene var skyhøye. Rollene som kvinnelig leder i en mannsdominert arbeidskultur, som etterforskningsleder, som medieansvarlig, som personalleder, som mor og som hustru lot seg vanskelig kombinere, og det gikk på helsen løs. Åpent og ærlig fortalte Hanne Kristin Rohde om sine opplevelser. Hun ble syk, søkte om permisjon fra stillingen og sa opp jobben sommeren 2014 for å vie seg fullt og helt til forfattergjerningen. Krimromanen «Mørke hjerter» kom i februar 2014 og ble fort en bestselger. Ny krimroman er underveis. Romanenes heltinne Wilma har svært mange likheter med forfatteren selv. Utfordringene er de samme, og hun fører den samme interne kamp mot det forfatteren omtalte som gubbeveldet i politiet. Politihuset i Oslo er Wilmas arbeidssted, og vi konfronteres hele tiden med den brutale virkeligheten. Vi aner et visst politisk tilsnitt, og det bekreftes av forfatteren selv. Vi gleder oss til neste politiroman fra Hanne Kristin Rohdes side.

Wenche Myhre

Wenche Myhre. Artisten Wenche Myhre behøver neppe en nærmere presentasjon. Hun er viden kjent som en av Skandinavias og Europas største showstjerner. Og hun er et fyrverkeri, enten hun står på en stor eller liten scene. Hun gir alt – sprudlende og profesjonell som hun alltid er. Nå har hun også skrevet bok – «Wenche Myhre 66» i samarbeid med Mona Levin, utgitt i 2012. Wenche fortalte åpent og muntert om sitt liv, helt fra tidlig oppvekst og til fylte 66 – vi husker vel alle hennes fengende sang «Når jeg blir 66» for flere år tilbake. Litt alvor ble det også innimellom. Midt oppe i en fantastisk karriere opplevde hun flere samlivsbrudd og også tapet av en ektemann. Livet er i forandring, men hun trives med kjøret og den alltid «lille panikken» så lenge hun kan vende tilbake til tryggheten og familien hjemme. Morsomme glimt fra boka, både i form av historier og bilder krydret bokforedraget til Wenche. Og det gjorde også – ikke minst, hennes innslag av populære sanger. Størst inntrykk gjorde hennes framføring av «Vi lever». Og et utdrag fra sangen kan gjerne stå som motto for Wenches liv og for oss alle: «For livet skal vi slåss, så lenge det går blod igjennom oss.»

Gro Flaten

Berit Nordstrand

Grete Wennes

Isa Katharina Gericke

Vi har gleden av å presentere for dere:

Berit Nordstrand, overlege, blogger, seksbarnsmor og livsnyter. Hun er kjent fra TV, bøker, utallige foredrag, intervjuer i diverse blader. Hun vil snakke om: «Hverdagsmat som gir glede, energi og helse». Det blir anledning til å kjøpe hennes signerte bøker.

Grete Wennes, professor ved HiST, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Tema: «Kraften i meg – mot kreft. Mindfulness i bruk for å håndtere en alvorlig sykdom». Dette er en sterk og rørende historie.

Isa Katharina Gericke, kjent sopran fra Operaen, med pianist. Hun vil synge og underholde oss. Det vil gi oss en fin julestemning. Isa Katharina Gericke er med sin klassiske sopran kjent for sin allsidighet innen konsert, kammermusikk og opera. Hun har gjort seg bemerket med sine konsertforestillinger om sangerinnene Eva Sars Nansen, Jenny Lind og Kirsten Flagstad. Og sist år viste hun nye sider i kabareten  «Frauen sind keine Engel» med musikk fra 1930- og 40 tallets Berlin. Isa er også en etterspurt programleder og formidler. Sammen med pianist Trygve Brøske har hun satt sammen et program for 1,6 millioner klubben hvor hun forteller og synger rundt tema som mot, kraft og kjærlighet.

Utlodning av flotte gevinster, og salg av bøker. Kontant betaling! Pause med “Tapasbuffet” i den Mauriske sal.

Tid og sted: Hotel Bristol, Store festsal, tirsdag 25. november kl. 18.30 – ca. kl. 22.00.
Dørene åpnes kl. 18.00 for registrering og mingling.

Pris: kr. 750,- for medlemmer, kr. 850,- for ikke medlemmer.
Prisen inkluderer fantastiske foredrag, og strålende sang. Betjent garderobe, musserende vin ved ankomst. Stående Tapas-buffet, og et gl. vin eller mineralvann til maten. Drikke utover dette kan kjøpes.

Bindende påmelding innen lørdag 22. november, sendes til: 1.6millionerklubben@gmail.com

Vennligst meld deg på ved å klikke på linken. Du er påmeldt når pengene er registrert på vår konto: 6039.06.62109.

Velkommen til en aften med interessante foredrag, flott underholdning og hyggelig samvær.
Ta gjerne med en venninne eller flere, som du ønsker å dele dette med. Vi gleder oss til å se deg!

Med vennlig hilsen: 1,6 millionerklubben Norge for kvinners helse.

18.00 Vi åpner dørene for registrering og hyggelige samtaler.
18.30 Alle ønskes velkommen.

Kvinner og alkohol.
Tema: Når er nok – nok, og når blir nok for mye?

Mette Horgen, er lege og medlem av vår Helsefaglige gruppe.
Hun vil innlede kveldens tema, og snakke litt rundt, og om alkoholens innvirkning på kroppen, ut fra et rent medisinsk synspunkt.

Fanny Duckert er professor v/Psykologisk Institutt, Universitet i Oslo.
Hun er klinisk spesialist, og ekspert i tidlig behandling av alkohol problemer. Hun har en omfattende vitenskapelig produksjon, og er en kjent populærvitenskapelig skribent. Hun vil snakke om alkohol og livstil. Tidlig alkoholproblemer, og hva kan gjøres for å endre et for høyt alkoholforbruk.

PAUSE – Vann og frukt står på bordene.

Vi forsøker å få med en person som har følt problemet på kroppen.
Nærmere beskjed kommer i reminder på nyåret.

Sted: Norwegians hovedkontor, Oksenøyveien 3, Fornebu. (Bygningen til høyre i første lyskryss etter tunellen til Snarøya). Dørene lukkes kl. 19.00 av sikkerhetsmessige grunner.

Pris: kr. 200,- som betales ved inngangen (kr. 300.- for ikke-medlemmer). Det er mulig å bli medlem ved ankomst (kr. 300.- pr. år). Kun kontant betaling.

Påmelding: Det er begrenset antall plasser. For å sikre deg, vær rask med å sende mail med bekreftelse og fullt navn til: 1.6millionerklubben@gmail.com Vennligst klikk på linken, ved påmelding.

Neste seminar: Tema kvinnehjertet, tirsdag 3. mars 2015. Sett av datoen allerede nå!

Festaften for våre medlemmer i 1,6millionerklubben Norge for kvinners helse

25. november arrangerte 1,6millionerklubben sitt årlige førjulsarrangement for medlemmene på tradisjonsrike Hotel Bristol i Oslo. Den Mauriske sal var fylt til siste plass av festkledde deltakere som var klare for faglig påfyll og inspirasjon, samt god mat og drikke. Et lite avbrekk fra en hektisk adventstid er viktig for sinn og skinn – det gjelder å stresse ned når anledningen byr seg.

Berit Nordstrand

Vår st yreleder Solveig Melbye ønsket alle velkommen til festen og benyttet anledningen til å gi oss en oversikt over organisasjonens aktiviteter gjennom året. Kveldens konferansier var Vigdis Thire, og hun introduserte den første foredragsholderen, Berit Nordstrand. Overlege, spesialist i klinisk farmakologi, kognitiv terapeut, forfatter, seksbarnsmor og ikke minst, forsker gjennom 20 år på sammenhengen mellom mat og helse. Kveldens tema var «Hverdagsmat som gir glede, energi og helse». Berit Nordstrand fremstår så langt i fra som en streng og moraliserende fagperson. Budskapet om at alle skal kunne nyte maten de spiser til hverdags og samtid oppnå minimal risiko for livsstilsykdommer formidler hun gjennom sitt smittende engasjement. Slank, flott, smilende og energisk – du verden for en kvinne og den beste re  klame for sitt eget budskap! Berit Nordstrand har utgitt flere bøker om temaet: «12 uker til et sunnere liv og en smalere midje» – også utgitt på svensk, «12 veckor til friskare liv och smalare midja», «Mat med mer», «Mat til sinns», «Sukkerkok i hodet» og «En ny start». Vi fikk mange gode råd og tips om mat for glede, overskudd og god helse – flott å kunne ta med seg som nyttårsforsetter inn i 2015.

Og sunn og lekker tapasmat bugnet det av for de glade festdeltakerne. Med stående buffet ble det også god anledning til å mingle og bli kjent med hyggelige medlemmer du ikke kjente fra før.

Grete Wennes var kveldens neste foredragsholder, og tema var «Kraften i meg – mot kreft. Mindfulness i bruk for å håndtere en alvorlig sykdom». Grete Wennes er professor ved Handelshøyskolen i Trondheim, der hun underviser i ledelse, samfunnsvitenskapelig metode, kunnskapsledelse og organisasjonsteori. Vi fikk en sterk og rørende historie om da hun selv ble rammet av kreft og hvordan hun tok tak i det eneste hun kunne kontrollere for å holde dødsangsten på avstand: Sine egne tanker og følelser. Grete Wennes fortalte hvordan du kan velge, til en viss grad, hva du tenker og føler om sykdommen. Gjennom sykdomsperioden brukte hun aktivt mindfulness – evnen til å være våken i nuet- for å håndtere sykdommen. Mindfulness er viet stor oppmerksomhet innen ledelsesforskning, og det å være mer aktivt til stede i eget og andres liv betyr mye både for en selv og omgivelsene.

Isa Katharina Gericke var kveldens kulturelle innslag med sin praktfulle sang rundt temaene kraft, mot og kjærlighet. Hun er en klassisk sopran og viden kjent innen konsert, kammermusikk og opera. Akkompagnert av pianist Trygve Brøske bidro de begge til en god julestemning denne novemberkvelden.

Isa Katharina Gericke

Oppmerksomhet om kvinners helse – med kunnskapsformidling og forskning som viktige drivere var bakgrunnen for kveldens arrangement. Men som ny organisasjon i Norge trenger vi enda flere medlemmer. Mona Hartmann – gründer og mental trener, samt en flott og aktiv representant for våre medlemmer, kom med en sterk oppfordring til deltakerne om å spre informasjon om vår organisasjon til venner og kolleger, ja i alle sammenhenger. Vi trenger flere medlemmer for å få større gjennomslag i vårt arbeid. Så dette bør vi ha i tankene – hver dag.

Utlodning hører med på et arrangement som dette. Bokgaver, diverse abonnement, spaopphold, flybilletter og annet fristende ble loddet ut og resulterte i mange glade vinnere. Nå er det et helt år til neste tradisjonsrike førjulsarrangement!

Gro Flaten

Berit Nordstrand, Grete Wennes, Mona Hartmann

18.00 Vi åpner dørene for registrering og hyggelige samtaler.
18.30 Alle ønskes velkommen.

Tema: Kvinnehjertet – hjerteflimmer

Inger Ariansen, lege og postdoktor stipendiat ved Divisjon for epidemiologi, Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Hun vil fortelle om kjønnsforskjeller ved hjerteflimmer.

Mona Hartmann, har opplevd akutt hjerteflimmer i ung alder. Hun vil dele sin opplevelse, og erfaring med oss.

PAUSE, Vann og frukt står på bordene.

Tonje Amb Aksnes, overlege PhD ved hjerteavdelingen Ahus. Hun vil snakke om «Høyt blodtrykk og hjertesykdom»

Neste seminar: onsdag 27. mai 2015. Tema Psykisk helse og fedmeproblem. Sett av datoen allerede nå!

Sted: Norwegians hovedkontor, Oksenøyveien 3, Fornebu.

(Bygningen til høyre i første lyskryss etter tunellen til Snarøya). Dørene lukkes kl. 19.00 av sikkerhetsmessige grunner.

Pris: kr. 200,-, som betales ved inngangen (kr. 300.- for ikke-medlemmer). Det er mulig å bli medlem ved ankomst (kr. 300.- pr. år). Kun kontant betaling.

Påmelding: Det er begrenset antall plasser. For å sikre deg, vær rask med å sende mail med bekreftelse og fullt navn til: 1.6millionerklubben@gmail.com

Når er nok – nok, og når blir nok for mye?

Kvinner og alkohol var temaet på seminaret i regi av For kvinners helse, 1,6Norge den 28. januar i år. Temaet er aktuelt, og ikke minst fordi det er tabubelagt. Alkohol, og spesielt vin er blitt mer og mer vanlig både i selskapslivet og i hverdagen også for oss nordboere. Vi er blitt mer kontinentale, og mat- og drikkekultur fra middelhavslandene har fått større innpass hos oss. Tilgangen til og utvalget av alkohol er større enn noen gang, og alkohol er forbundet med hygge og sosialt samvær. Vår kunnskap om vin og andre alkoholholdige drikker er stort, og vi er nøye på hva vi serverer av drikke til de ulike rettene. Men har vi like stor kunnskap om skadevirkningene av alkohol?

Mette Horgen

Lege Mette Horgen, også medlem av vår helsefaglige gruppe innledet kveldens tema. Hun snakket om alkoholens virkning på kroppen ut fra et medisinsk ståsted. Menn og kvinner responderer fysiologisk forskjellig på alkohol. Ifølge WHO defineres 14 alkoholenheter som storforbruk for kvinner og tilsvarende 21 enheter for menn. Visste du at en enhet er det samme som 1,2 dl, og at drikker du mer enn 9 enheter pr. uke, er du i faresonen? Med risikofylt alkoholbruk står du i fare for å utvikle fysiske og psykiske helseproblemer. Sosiale problemer kan også være en konsekvens. Forskning viser at alkohol faktisk spiller en betydelig rolle i mer enn 60 sykdommer. Mette Horgen ga oss en nøktern og saklig oversikt over alkoholens virking på kvinnekroppen.

For hjerte og blodomløp kan regelmessig inntak av alkohol over tid forårsake høyt blodtrykk (hypertensjon), noe som igjen øker faren for hjertesykdom, hjerteinfarkt eller slag.

Væskebalansen (syre-basebalanse) i kroppen kan forstyrres av for høyt alkoholinntak. Alkohol er et diuretikum som fører til dehydrering, og kroppen mister mer vann enn den får tilført.

Fordøyelsessystemet påvirkes også negativt av for stort regelmessig inntak av alkohol. Vi produserer mer magesyre og kan få symptomer på gastritt, samt magesmerter, oppkast, diaré og blødninger. Kvinner er mer utsatt enn menn for leversykdommer som hepatitt og levercirrhose (skrumplever), noe som igjen øker risikoen for leverkreft. Også bukspyttkjertelen reagerer negativt på regelmessig alkoholinntak, og betennelse (pankreatitt) kan bli en følge. Bukspyttkjertelen produserer insulin, og over tid kan kroppens respons på insulin reduseres og diabetes kan bli en konsekvens. Personer som drikker mye har også større risiko for å utvikle strupekreft, og kombinert med røyking er risikoen enda større.

Kvinner med større og regelmessig alkoholforbruk er mer utsatt for brystkreft da alkohol kan øke kroppens østrogennivå. Alkoholinntak i svangerskapet har vært mye omtalt. Det gir økt risiko for spontanabort og prematur fødsel og en høy risiko for å få barn med føtalt alkoholsyndrom.

Hud, hørsel og syn kan påvirkes negativt av alkohol. Da alkohol har en dehydrerende effekt, tørkes huden ut, blir mattere, mer rynkete og virker eldre. Hørseltap kan være en negativ virkning av regelmessig alkoholforbruk, og også synet kan skades av større og regelmessig drikking. Søvnproblemer, depresjon og angst kan forårsakes av for mye alkohol. Mer detaljer og saklig informasjon om alkoholforbruk, negative konsekvenser og tester finner du på nettsiden www.drikkmindre.no.

Skremmende detaljer som gir grunn til ettertanke. Man får gå hjem og tenke over sine egne drikkevaner og sitt eget forhold til alkohol.

Kari Lossius

Psykolog Kari Lossius som til daglig er klinikkdirektør i stiftelsen Bergensklinikkene, forfatter, veileder og flittig brukt som foredragsholder både nasjonalt og internasjonalt var neste foredragsholder om samme tema. Hun har lang erfaring innenfor rusbehandlingsfeltet. Kari Lossius holdt et medrivende og morsomt foredrag om et alvorlig tema relatert til sin lange og allsidige hverdag som terapeut. Hva er den optimale behandling for akkurat denne pasienten? Hvilke utfordringer kan vi støte på i løpet av behandlingsprosessen? Som redaktør og medforfatter av «Håndbok i rusbehandling. Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet» har hun sammen med andre fagpersoner delt sine erfaringer med behandling av rusmisbrukere.

I tillegg til våre fagpersoner fikk vi også møte Margrethe Glambeck – selv medlem i 1,6Norge – og som personlig har opplevd alkoholproblemer. På en åpen og ærlig måte delte hun sin historie med tilhørerne, om hvordan hun var blitt kvitt sitt avhengighetsproblem og om livet uten alkohol.

GRO FLATEN

Sted: Auditoriet  i Øya Helsehus, Mauritz Hansensgate 2, Trondheim

«Alzheimers sykdom»

v/overlege dr.med. Sigrid Botne Sando, nevrologisk avd. ved St. Olavs Hospital, Trondheim

«Regjeringens likestillingspolitikk»

v/Julie Brodtkorb, statssekretær ved statministerens kontor.

Kort pause med servering av frukt og vann.

«Østrogenbehandlingen som forsvant»

v/professor emeritus, og gynekolog Mette Haase Moen, NTNU Trondheim.

Påmelding så snart som mulig til: 1.6millionerklubben@gmail.com
Vennligst klikk på denne linken ved påmelding.

Medlemspris: Kr.150 (kr.250 for ikke-medlemmer) betales kontant ved inngangen.
Det er også mulig å melde seg inn som medlem ved ankomst, kr. 300,- pr. år.

Vi ankom Trondheim i strålende sol og temperaturrekord. Overrasket kunne vi spise lunsj utendørs, og fikk også en tur rundt den vakre Nidarosdomen. Vi ble hentet på hotellet av en av våre entusiastiske kontaktkvinner i Trondheim, Janecke Larssen. Hun hadde bilen full av blomster, oppskåret frukt og vann. Alt sponset av Bunnpris som hun hadde ordnet. Vi ble brakt til Øya helsehus sentralt beliggende i Trondheim. Så ble dørene åpnet for årets første seminar om kvinnehelse i Trondheim. 31 kvinner var til stede, og vi fikk seks nye medlemmer.

Eva Sørung innledet dette 4. seminaret i Trondheim med en orientering om For kvinner helse 1,6 Norge og ønsker for lokalavdelingen i Trondheim. Vi trøndere er litt trege, men nå løsner det, var den optimistiske kommentaren fra innlederens side.

Alzheimer sykdom var tema for det første foredraget ved overlege dr.med. Sigrid Botne Sando ved Nevrologisk avdeling, St. Olavs Hospital. Sykdommen har fått sitt navn etter den tyske legen Alzheimer som rundt 19. århundre oppdaget hvordan nerveceller i hjernen dør i for raskt tempo. Det starter i det stille og akselererer. En snikende sykdom som ikke kan helbredes, men kun bremses noe i sin utvikling ved hjelp av medisiner. Alzheimer medfører svikt i våre kognitive funksjoner, det vil si at grunnlaget for vår evne til å tenke svekkes. Den berøver vår hukommelse, vårt språk, vår oppmerksomhet og våre regneferdigheter. Evnen til å utføre motoriske bevegelser svekkes, og det samme gjelder vår evne til å resonnere, tenke logisk, organisere og til å planlegge. Dette er en sykdom som stort sett rammer eldre, og 95 % er over 65 år. Risikofaktorer er arv og alder. Andre faktorer som kan bidra negativt, er lav utdanning, fysisk inaktivitet, fedme, høyt blodtrykk, depresjon, røyking og diabetes.

Kan Alzheimer forebygges? Alt som er bra for hjertet, er også bra for hjernen. Aldersforskningsprogrammet TrønderBrain med observasjoner av 850 personer danner grunnlag for forskning på Alzheimers sykdom på St. Olavs Hospital. Men det er et stort behov for videre forskning på dette feltet for å kunne finne flere svar. Siden kvinner blir stadig eldre, er dette et økende problem innenfor kvinnehelse, og det gir verden store utgifter.

Østrogenbehandlingen som forsvant ved gynekolog og professor emeritus Mette Haase Moen, NTNU Trondheim. Haase Moen orienterte om holdningsendringer til bruk av østrogen. Fra å være en vidundermedisin for kvinner i overgangsalderen som kunne kurere hetetokter, beskytte mot hjerte- og karsykdommer, samt forebygge osteoporose har bildet endret seg. Internasjonal forskning viste at østrogen-behandling kunne gi bivirkninger som brystkreft og at det ikke hadde den beskyttende virkningen mot hjerte- og karsykdommer. Gynekologer ble dermed mer forsiktige med å rekvirere østrogen. Haase Moen gikk grundig gjennom det siste på forskning av gestagen og østrogen sammen. – gestagen alene og østrogen alene. Østrogen uten gestagen ga færre tilfeller av brystkreft og hjerteinfarkt.

Hva bør vi kvinner gjøre? Skal man bruke østrogen, så begynn tidlig nok – det vil si når menopausen starter. Det kan være en viktig hjelp for kvinner med spesielt tidlig overgangsalder og de som har fjernet eggstokkene. Kvinner over 70 år bør ikke begynne med østrogen.

Kvinners forhold på Grønland var det tredje tema på seminaret og presentert ved overlege Henriette Kahn, St. Olavs Hospital. Julie Brodtkorb hadde meldt avbud, og Mette Kahn stilte opp på kort varsel og holdt et engasjerende bildeforedrag om kvinners forhold på Grønland. Ingen bakterier kan overleve i så kalde områder. Ingen hjerte- og karsykdommer forekommer der maten er så rik på Omega 3. Vi fikk se hvordan grupper skar opp levende sel de hadde fanget, og som de parterte som det mest naturlige i denne verden. Delene ble båret hjem til kjøkkenbenken uten innpakning. Her sitter i det hele tatt kniven løst, og temperamentet kan fort bli opphetet hos menn. Det er strengt med import av varer på Grønland, men på barer fins det brennevin. Vindrikking er mer uvanlig. Som doktor på Grønland ble Kahn brukt til alt som kunne dukke opp av helseutfordringer – fødsler, keisersnitt og andre inngrep. Sykehus var tilgjengelig ved hjelp av fly, men det kunne ta dager før hjelpen kom. Kun døden nær- tilfeller fikk redningshelikopter. Kahn ble også brukt som dyrlege, så erfaringene ble svært varierte. Statistikken viser at 18 % av unge menn på Grønland begår selvmord. Det er en kultur svært forskjellig fra Danmark og også hva vi er vant til på Svalbard.

Du verden hva vi kan få av inspirasjon og kunnskap på noen få timer!

Rause Mette Haase Mohn inviterte foredragsholderne og oss fra styret til fiskesuppe og hvitvin hjemme hos seg etter seminaret. Dette viser nok en gang at kvinnene i Trondheim er interesserte, og at de har et sterkt ønske om at vi skal fortsette med For kvinners helse 1.6 Norge i Trondheim.

Referenter: Gerd Kjos og Tonje Haalien

Kvinnehjertet og hjertesykdommer var tema for seminaret 3.mars 2015, og interessen for dette temaet var meget stor. Mens hjertesykdommer tidligere har blitt sett på som en mannssykdom, er fokuset i den senere tid flyttet mer og mer på kvinnehjertet.

Kjønnsforskjeller ved hjerteflimmer

Inger Kristine Ariansen og Tonje Amb Aksnes

Inger Kristine Ariansen, lege Phd og postdoc stipendiat ved Nasjonalt folkehelseinstitutt holdt foredrag om atrieflimmer. Kjønnsforskjeller i epidemiologi, livskvalitet og klinikk var tema for hennes doktorgrad. Hjerteflimmer er forstyrrelser i hjerterytmen, og den vanligste formen er det vi på fagspråket kaller atrieflimmer. Ved atrieflimmer er det elektrisk kaos i hjertets forkamre (atriene), og dette resulterer i rask og uregelmessig puls. Vanlige symptomer er hjertebank, kortpustethet, tretthet eller slapphet, svimmelhet og brystsmerter. Symptomene kan variere. Noen pasienter med hjerteflimmer har ikke merket noe spesielt og oppdager rytmeforstyrrelser ved en tilfeldighet. Vanligvis stopper anfallene av hjerteflimmer av seg selv, men for noen kan de vare over lengre tid eller opptre periodisk.

De siste tjue år har hjerteflimmer gått fra å være en sykdom med liten oppmerksomhet til en sykdom vi kan behandle og også forebygge. Hjerteflimmer er mye omtalt i media da mange idrettsutøvere har eller har hatt denne sykdommen. Den er også blitt omtalt som den nye folkesykdommen. Årsakene til hjerteflimmer kan vi særlig knytte til genetiske forhold, biologiske kjønnsforskjeller, hjertesykdommer, for mye trening, overvekt, for mye alkohol og stress. Kaffe kan også være en faktor som trigger hjerterytmen. Også sosiale og kulturelle forhold kan spille inn. Av biologiske kjønnsforskjeller tenker vi spesielt på forskjeller som er kjønnsrelatert, som for eksempel hormoner, fysiologi, høyde, atriestørrelse og hvilepuls.

Forekomsten av atrieflimmer stiger med alderen. Forskning viser at menn har en høyere risiko for å få atrieflimmer enn kvinner, mens kvinner gjennomsnittlig får atrieflimmer i en senere alder. Menn har dobbelt så stor dødelighet som kvinner ved sykdommen.

Atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag. Ved uregelmessig hjerterytme kan det danne seg blodpropper i hjertet som føres med blodstrømmen til hjerne og resulterer i hjerneslag.   Det har vært en vanlig oppfatning at hjerneslag er en mannssykdom, men faktum er at det rammer flest kvinner og at det skyldes hjertet. Kjønnsforskjellen skyldes vesentlig den at kvinner har høyere gjennomsnitts levealder enn menn.

Det viser seg at kvinner har flere symptomer på atrieflimmer enn menn, og kvinner rapporterer mer om dårligere livskvalitet, depresjon og angst. Uoppdaget og stille atrieflimmer er mer vanlig hos menn.

Hvordan forebygge atrieflimmer og negative konsekvenser av dette?

Blodfortynnende medisiner forebygger hjerneslag, og gis derfor til pasienter med atrieflimmer. Antiarytmika gis for å stabilisere hjerterytmen. Elektrosjokk brukes også mot plagsom atrieflimmer. For pasienter som er sterkt plaget av atrieflimmer, kan ablasjon være en anbefalt behandling.

Hvordan oppleves akutt hjerteflimmer i ung alder sett fra pasientens ståsted?

Vårt medlem Mona Hartmann delte sine opplevelser og erfaringer med oss. Hun hadde en dramatisk opplevelse på skitur da hun fikk akutt hjerteflimmer – trolig utløst av stress over lang tid og overarbeidet i lange perioder. Hun fikk god oppfølging av lege og råd om å legge om livsstilen. Det hjalp, og hun ble kvitt plagene.

Høyt blodtrykk og hjertesykdom

Tonje Amb Aksnes, lege PhD ved Hjerteavdelingen Ahus, var neste foredragsholder. Tema for hennes doktoravhandling var risikoen for diabetesutvikling hos pasienter med høyt blodtrykk. Aksnes kunne fortelle at vi finner høyt blodtrykk i alle deler av verden, og antallet er sterkt økende. I år 2000 ble det registrert 972 millioner med høyt blodtrykk, og i år 2025 antar man at 1,56 milliarder har høyt blodtrykk. Flest menn har høyt blodtrykk, mens kvinner dominerer etter klimakteriet.

Hypertensjon / høyt blodtrykk er en tilstand der arterieblodtrykket er høyere enn det normale for pasientens kjønn og alder. Det er en økt dødelighet hos personer med høyt blodtrykk, og høyt blodtrykk er rangert som den farligste dødsrisiko av WHO. Hypertensjon er en av risikofaktorene for hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt og en viktig årsak til kronisk nyresvikt. Aksnes redegjorde for betydningen av blodtrykksmålinger og hva de kan gi oss av informasjon om helsetilstander. Vi har aktuelle hypertensjon guidelines fra Europa og USA.

Hypertensjon kan være arvelig og genetisk betinget, men årsakene er ikke alltid like klare å fastslå. Fedme, diabetes, lite fysisk aktivitet, høyt alkoholinntak, høyt saltinntak og høy alder disponerer for hypertensjon. Legers råd til pasienter med hypertensjon går ofte på endring av livsstil. Mer fysisk aktivitet og trening, vektreduksjon, røykeslutt, redusert alkoholinntak, mindre salt og mer omega 3 i kostholdet. Nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandling av hypertensjon omfatter også medikamentell behandling, blant annet blodtrykksenkende medisiner. Aksnes orienterte også om nyere metoder for å senke blodtrykket, og særlig i tilfeller der medisiner har liten eller ingen effekt. Renal denervering (RDN) er blitt introdusert som et nytt behandlingstilbud som innebærer en reduksjon av nerveaktiviteten til nyrene – dette gjøres ved brenning av nervebanene via et kateter i lysken.

Foredragsholderens konklusjon:

Høyt blodtrykk er svært vanlig, men kan gi skader i en rekke organer. Det er den viktigste årsaken til hjertesvikt hos kvinner. Senke blodtrykket er derfor viktig.

Gro Flaten

Tirsdag 18.08, kl. 09.30 – 11.00 på Madam Reiersen i Pollen, Arendal

Regjeringens politiske ambisjon

Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg (H), Helse- og omsorgsdepartementet presenterer den nye Likestillingsmeldingen 2015

Kilde til innovasjon i forskning

Kvinnehelseforsker, dr. med. Jeanette H Magnus, Det medisinske fakultet, UiO

Helsevesenets dilemmaer og behov

Seksjonsoverlege, PhD Astrid Helene Liavaag, Gyn/Føde avd. Sørlandets Sykehus HFArendal

Debatten vil skape større forståelse og bedre innsikt i behovet for forskning på kvinnehelse

Arrangør: FOR KVINNERS HELSE 1,6 NORGE

Vi deltar i år som i fjor på Arendals-uka 12.-19.august med stand, informasjon og debattmøte.

Velkommen innom om du er i nærheten!

”Lev, for harde livet!”

Et udrag fra Anne Kristine Bergems foredrag holdt 27. mai 2015 på 1.6 millionerklubben på Fornebu.
Psykiater, forfatter og formidler

Alle har en psykisk helse

For 20-30 år siden var begrepet ”psykisk helse” relativ ukjent. Hvis noen hadde psykisk problemer av et eller annet slag, ble det ofte sagt ”det er noe med nervene” eller ”hun er av den nervøse typen.” I dag er psykisk helse et tema i samfunnet. Selv om det er mer kjent nå enn før, er det likevel slik at det eksisterer mange fordommer og kunnskapsmangel knyttet til denne delen av menneskers helse. Alle har imidlertid en psykisk helse, og i løpet av livet vil omtrent halvparten av oss få helseutfordringer knyttet til psykisk helse som kvalifiserer for en diagnose.

Alle kan bli psykisk syke

Ingen mennesker er kan vaksinere seg mot psykisk sykdom. Alle har et potensiale for å utvikle psykisk helseplage. Enkelt sagt er det slik at det er balansen mellom opplevd stress og mestringskapasitet som er avgjørende. Opplevd stress er individuelt, og det er store forskjeller mellom hva som oppleves som stress for den enkelte, og hvor mye stress mennesker tåler. Opplevd stress kan være arbeidsbelastninger eller arbeidsløshet, mobbing eller andre former for plaging, problemer i forholdet til andre mennesker, misbruk av rusmidler, søvnløshet, fattigdom, fysisk sykdom og en rekke andre forhold. Mestringskapasitet er evnen til å håndtere stress og belastninger, og den kan påvirkes av arv, oppvekstmiljø, personlighet, materielle forhold, psykologisk robusthet og helse. Når mestringskapasiteten er større enn det opplevde stresset, holder man seg ”frisk”, mens når belastningene blir større enn det man klarer å håndtere, blir man ”syk.”

Hva trenger et menneske

For å utvikle en god psykisk helse, trenger barn tilgjengelige og trygge omsorgspersoner helt fra starten av. Trygg tilknytning mellom et nyfødt barn og barnets omsorgsperson legger grunnlag for god utvikling av en robust psykisk helse. Det er i møte med andre mennesker vi lærer å forstå både oss selv og andre.

Å slippe ut magen

Livet er fullt av utfordringer. Målet med livet kan ikke være å unngå all psykisk smerte. Fjerner vi alt psykisk ubehag, fjerner vi det menneskelige. Det må ikke bli slik at det vi strever etter er å kvitte oss med alt som er vanskelig. Vi må heller sørge for at vi omgir oss med mennesker som kan være der sammen med oss i vårt strev, framfor å fjerne strevet.  Det må ikke bli slik at presset for å bli stadig bedre fungerende bidrar til å gjøre oss syke. Barn på skolen lærer om røde og grønne tanker, hvor de røde er de tankene som er vonde  og triste. Jeg mener at vi i stedet for å kjempe i mot de røde tankene må erkjenne at røde tanker er en naturlig del av livet, og at det er bra å finne måter å levemed dem på.
”Mental styrketrening” er bra. Men det må også gå an ”å slippe ut magen” psykologisk sett.

Bildet: Anne – Lise Børressen – Dale sammen med Styreleder Solveig Melbye og Seminaransvarlig Gerd Helene Kjos.

For Kvinners helse 1,6 Norge, delte  ut kr 25.000 til professor og kreftforsker Anne-Lise Børressen-Dale og can.med. Kristin Valborg Reinsertsen, ved Institutt for klinisk medisin kreft- og kirurgiklinikken. De fikk prisen for sin forskning på senskader på kvinnehjertet, etter stråling ved brystbehandling.

God sommer!

Sted: Kinnarps – Grinidammen 4 – 1359 Eiksmarka

Obs! nytt sted og ny tid

18.30 Vi åpner dørene for registrering og hyggelige samtaler.

19:00 Alle ønskes velkommen.

Helse gjennom Yoga

Et spennende og allsidig tema.

Pause !

Billedkunstner Tone Dietrichson
– “Med utsikt til innsikt en reise i indre landskap.”

Foredraget tar utgangspunkt i Henrik Ibsens “Vildanden”, som Tone Dietrichson på sin egen måte tolker de forskjellige karakterene i stykke.

Påfølgende spørsmål og samtaler rundt temaet gir oss en spennende avslutning på kvelden.

Les om henne på  http://www.tonedietrichson.com/

Påmelding

Vennligst betal inn på forhånd til: 6039 06 62109.
Pris: kr. 200,- for medlemmer,  kr. 300.- for ikke-medlemmer.
Da vil registreringen gå raskere ved ankomst til seminaret.
Det er mulig å bli medlem ved ankomst (kr. 300.- pr. år).
Kun kontant betaling.
Send mail med bekreftelse og fullt navn til: 1.6millionerklubben@gmail.com

Sted: Øya Helsehus, Mauritz Hansensgate 2

kl. 18.30 Åpner vi dørerne for registrering og hyggelige samtaler

kl. 19.00 Velkommen – kort orentering fra “For kvinners helse 1,6 Norge”

Kvinnehuden forteller sin egen historie ved å endres og eldes

v/førsteamanuensis og overlege Brita Pukstad, St. Olavs Hospital, Trondheim

Kvinnehelse i u-land

v/professor og gynekolog Elisabeth Darj, NTNU Trondheim

Pause med servering av frukt og vann

Klær som språk

v/designer Lise Skjåk Bræk

Alle bidrar gratis og overskuddet går uavkortet til forskning på kvinnehelse.

Medlemspris: Kr.150 (kr.250 for ikke-medlemmer) betales kontant ved inngangen. Det er også mulig å melde seg inn som medlem ved ankomst, kr. 300,- pr. år.

Påmelding så snart som mulig til: 1.6millionerklubben@gmail.com

«Fremtidens forskning innen kvinnehelse», tirsdag 18.08.15

Arendalsuka ble arrangert for fjerde gang i år. Rundt Pollen i Arendal møtes politikere og en rekke organisasjoner på ulike arrangementer. Debatter med politikere er blant det viktigste. «Helse, livsstil og sykdom er det det handler mest om». (Ref. Øystein Djupedal i Morgenbladet). «Deretter kommer miljø, næringsutvikling og forskning samt filosofi og religion og til sist kultur. «

I fjor deltok «For Kvinners Helse 1,6 Norge» med egen stand. I år ønsket vi i tillegg å utfordre vårt formål: Å skape større forståelse og bedre innsikt i behovet for forskning på kvinnehelse i Norge. Å arrangere en politisk debatt rundt dette ble derfor vår strategi. Sentralt for vår debatt var regjeringens politiske ambisjon i kjølvannet av den nye stortingsmeldingen av 2015 om Likestilling, og delen med retningslinjer for forskning innen kvinnehelse.

I strålende sol benket ca. 100 kvinner og noen få menn seg rundt bordene til debattmøtet på Madam Reiersen i Pollen i Arendal fra kl. 09.00 – 11.30. Mange av damene var fra Arendalsområdet. De var blitt informert via mail eller fra vår stand med flyeren om debattmøtet.

Solveig Melbye ønsket velkommen og fortalte om «For Kvinners Helse 1,6 Norge» og vårt arbeide så langt og ekstra viktig om foreningens nyetablering av Avdeling Arendal. Tonje Haalien innledet med vår hensikt med debatten. Om forskning innen kvinnehelse – en kunnskap vi i Norge kan gå glipp av, fordi vi overser viktigheten av å skape større forståelse og bedre innsikt i behovet. Bare i vårt naboland Sverige har det vært satset ti ganger så mye som i Norge på forskning innen kvinnehelse. Debattantene ble utførlig presentert og 1,6 stafettpinnen gikk videre til Inger Prebensen som debattleder.

Regjeringens politiske ambisjon var ved Astrid Nøkleby Heiberg, tidligere helseminister og nå statssekretær i Helse og Omsorgsdepartementet. Hun redegjorde for historikken fra den første NOU- rapporten fra 1999 om likestilling, helse- og kjønnsperspektiv til den nye Likestillingsmeldingen fra 2015 – som ikke kom ut i juni som planlagt. «Det er et lefsete dokument» sa hun litt spøkefullt. Regjeringen ønsker å rette sin forskning gjennom Norges Forskningsråd og retter fokus på eldre og innvandrerkvinner. Man ønsker å øke kunnskapen om uønskede forskjeller mellom kvinner og menn i et livsløp -perspektiv. Fra oppvekst til aldring. Hun nevnte listen om hva det er finest å feile av sykdommer. Øverst kommer hjertet. I andre enden kommer psykisk helse Fibromyalgi og ME – typiske kvinnesykdommer. Det er behov for tverrfaglig samarbeid. For aktiv aldring må vi alle forebygge for fall ulykker. Vi må trene på å stå på ett ben! Hun hadde fått alle i en storsal i Stavanger til å stå på ett ben. Vi lever stadig lengre og skattebetalerne har ikke råd til å betale personalet i fremtiden. Folkehelseaktivitet er viktig. Regjeringen ser det er viktig å tenke gender, den sosiale delen av kjønnsforskjeller (ikke den ren kjønnslige). Kvinner er mer sykemeldt. Men oppfatningen rundt dette er for stereotype både hos folk som jobber innen akademia og i andre jobber.

Vår kvinnehelseforskers tilnærming var «En kilde til innovasjon i forskning». Jeanette H. Magnus fra Det medisinske fakultet gikk videre med å utdype gender begrepet. «Gender» er biologiske, psykologiske, sosiale, historiske og kulturelle forskjeller mellom kjønn. «Sex» er om du er kvinne eller mann. Hun gikk videre gjennom helse normen som ligger til grunn for forskning. Det er en mann mellom 30 og 40 år med lyst hår, 70 kg og 170 høy. Selv de fleste menn passer ikke inn i denne normen, og hvordan påvirker normer prioriteringer innen forskning? Hun tok for seg kvinnens XX kromosomer og mannens XY kromosomer med morsomme praktiske eksempler og gikk videre igjennom en mengde ulikheter mellom kjønn med hensyn til symptomer som bl.a. brystsmerter og sykdommer, benskjørhet og osteoporose og ulike behov for medisinbruk for dette.

Om helsevesenets dilemmaer og behov sa vår praktiker, Seksjonsoverlege PhD Astrid Helene Liavaag fra Gyn/Føde avd. Sørlandets Sykehus HF Arendal:

«VI kvinner er ikke små menn!». Det har vært for lite snakk om hormoner og kvinner m.h.t forskjell fra pubertet til overgangsalderen. Hormonperspektivet blir ikke tatt inn og vi får dermed ikke rett resultat. Viktig med pressgrupper som 1,6. som setter søkelys på bedre helse og behandling. Audun Rotevatn sier at drektige kyr skal ikke flyttes men kvinner får lide p. g. a. lønnsomhet og sykehusnedleggelse. Er det sånn vi vil ha det? Barnehelse må være kvinnehelse når høygravide/fødende kvinner blir kjørende mellom Ullevål, Bærum og A hus til 7 cm livmorhalsåpning er et faktum. Først da kan de bli tatt inn. Hun ønsker utvidet livsløp for kvinner – fra før vi ble født. Tiden er moden og det er sterkt ønskelig at alle spesialiteter dekker gender. Samt å ha med alder og cellebiologi. Muskelspenninger der kvinnene biter tennene sammen er ikke ønskelig men samtidig tapte Gro debatter fordi hun viste følelser og ble sint.

Men hvordan er det vi læres opp og hvordan er det vi fremstår? Vi tror ikke at kvinner må gå i rosa og menn i blått. Men vi trenger å utdype vårt kvinnesyn i forhold til mangfoldet i gender. Tenk på alle våre innvandrerkvinner Vi må få forskjellene ut til sykepleiere og leger. Det er forskjell på det som kurerer psykisk smerte og fysisk smerte i forhold til biologi og hormoner.

Debattleder IP: Hva skal til for å styrke forskning innen kvinnehelse i fremtiden? ANH: I Stortingsmeldingen om kvinnehelse fra 1999 er fortsatt 80 % like gangbar. Ikke så mye er igangsatt. Brukt 50 millioner på 15 år. AHL: I omsorgsyrkene må vi sette fokus på atferd så de klarer å stå lenger. JHM: Vi har mangel på forskere generelt og heldigvis ser vi at fler og fler kvinner er kommet for å bli i faget. AHL: Vi trenger foregangskvinner. Vi trenger ulike sterke forskningsmiljøer hvor interessen er spredd utover, ikke bare i Oslogryta. Vi trenger å samarbeide på tvers av sykdoms områder. Moser og Nobelpris studiene viste dette. Vi må få opp kritisk masse på over 25 % i et miljø, blandet av kvinner og menn, for mye menn gir for lite mangfold. Vi trenger pressgrupper som dere, 1,6 Norge og flere søkelys.

KONKLUSJON. Samarbeid om kvinnehelse i et livsløpsperspektiv. Vi tre representerer tre ulike tilnærminger til kvinnehelse og er dermed et godt eksempel på samarbeide. ANH psykiatrien og den kognitive tilnærmingen, JHM gender tilnærmingen og AHL den hormonelle tilnærmingen.

Møtet ble avsluttet ved å informere om at første seminar i Avdeling Arendal blir 08.10.15 med tema «Kvinnehjerte». Der vil de møte foredragsholderne Benthe Sjøli og Daniela Melichova, begge fra Sørlandet sykehus Arendal. Deretter ble det mingling blant damene.

I Aftenposten 22.08.15 etterlyser journalist Veslemøy Østrem kvinnelige rollemodeller for bl.a. Arendalsuka. «Her var det for mange mannlige debattledere som lever av det». Men hvordan få flere kvinner på banen?

Ja da kan vi bare vise til vår debatt hvor alle sentrale roller ble dekket av kvinner. Ha en fin dag!

01.09.15 Tonje Haalien

Vi har gleden av å presentere:

Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng

Som vil holde innlegg om de grunnleggende metodene vi bruker i dagliglivet ved å være til stede i livet, lyttende til vår indre visdom i en travel hverdag.

PAUSE med tapasbuffet i Den Mauriske sal

Overlege Henriette Kahn, St. Olavs Hospital i Trondheim

Etter flere år som distriktslege i ødemarken på Grønland deler hun i tekst og bilder sin fantastiske historie derfra og spesielt om kvinnenes leveforhold.

Isa Katharina Gericke

Er med sin klassiske sopran kjent for sin allsidighet innen konsert, kammermusikk og opera. Sammen med sin pianist Trygve Brøske vil hun fortelle og synge og gi oss en uforglemmelig opplevelse.

Utlodning av flotte gevinster og salg av bøker. Kontant betaling.

Pris kr. 750,- for medlemmer og kr. 850,- for ikke-medlemmer.

Prisen inkluderer flotte foredrag og strålende sang og musikk. Musserende vin ved ankomst, stående tapasbuffet med et glass vin eller et glass mineralvann. Drikke utover dette kan kjøpes. Betjent garderobe.

Ta gjerne med en venninne eller flere som du ønsker å dele denne kvelden med.

Med vennlig hilsen
For kvinners helse 1,6Norge

Bindende påmelding innen lørdag 21. november til 1.6millionerklubben@gmail.com
Vennligst meld deg på ved å klikke på linken. Du er påmeldt når pengene er registrert på vår konto: 6039 06 62109

Anne Kristine Bergem

Et utdrag fra Anne Kristine Bergems foredrag 27. mai 2015 på seminaret om psykisk helse i regi av For kvinners helse 1.6Norge på Fornebu. Bergem er psykiater, forfatter og formidler.

Alle har en psykisk helse

For 20-30 år siden var begrepet ”psykisk helse” relativt ukjent. Hvis noen hadde psykisk problemer av et eller annet slag, ble det ofte sagt at ”det er noe med nervene” eller ”hun er av den nervøse typen.” I dag er psykisk helse et tema i samfunnet. Selv om det er mer kjent nå enn før, er det likevel slik at det eksisterer mange fordommer og at det er stor kunnskapsmangel knyttet til denne delen av menneskers helse. Alle har imidlertid en psykisk helse, og i løpet av livet vil omtrent halvparten av oss få helseutfordringer knyttet til psykisk helse som kvalifiserer for en diagnose.

Alle kan bli psykisk syke

Ingen mennesker kan vaksinere seg mot psykisk sykdom. Alle har et potensiale for å utvikle psykiske helseplager. Enkelt sagt er det slik at det er balansen mellom opplevd stress og mestringskapasitet som er avgjørende. Opplevd stress er individuelt, og det er store forskjeller mellom hva som oppleves som stress for den enkelte og hvor mye stress mennesker tåler. Opplevd stress kan skyldes arbeidsbelastninger eller arbeidsløshet, mobbing eller andre former for plaging, problemer i forholdet til andre mennesker, misbruk av rusmidler, søvnløshet, fattigdom, fysisk sykdom og en rekke andre forhold. Mestringskapasitet er evnen til å håndtere stress og belastninger, og den kan påvirkes av arv, oppvekstmiljø, personlighet, materielle forhold, psykologisk robusthet og helse. Når mestringskapasiteten er større enn det opplevde stresset, holder man seg ”frisk”, mens når belastningene blir større enn det man klarer å håndtere, blir man ”syk.”

Hva trenger et menneske

For å utvikle en god psykisk helse, trenger barn tilgjengelige og trygge omsorgspersoner helt fra starten av. Trygg tilknytning mellom et nyfødt barn og barnets omsorgsperson legger grunnlag for god utvikling av en robust psykisk helse. Det er i møte med andre mennesker vi lærer å forstå både oss selv og andre.

Å slippe ut magen

Livet er fullt av utfordringer. Målet med livet kan ikke være å unngå all psykisk smerte. Fjerner vi alt psykisk ubehag, fjerner vi det menneskelige. Det må ikke bli slik at det vi strever etter er å kvitte oss med alt som er vanskelig. Vi må heller sørge for at vi omgir oss med mennesker som kan være der sammen med oss i vårt strev framfor å fjerne strevet.  Det må ikke bli slik at presset for å bli stadig bedre fungerende, bidrar til å gjøre oss syke. Barn på skolen lærer om røde og grønne tanker, hvor de røde er de tankene som er vonde og triste. Bergem mener at i stedet for å kjempe mot de røde tankene, må vi erkjenne at røde tanker er en naturlig del av livet, og at det er bra å finne måter å leve med dem på.
”Mental styrketrening” er bra. Men det må også gå an ”å slippe ut magen”, psykologisk sett.

Anne-Lise Børresen-Dale sammen med styreleder Solveig Melbye og seminaransvarlig Gerd Helene Kjos.

«For Kvinners helse 1,6 Norge» delte ut kr 25.000 til professor og kreftforsker Anne-Lise Børresen-Dale og cand.med. Kristin Valborg Reinertsen, Institutt for klinisk medisin, Kreft- og kirurgiklinikken OUS. De fikk prisen for sin forskning på senskader etter strålebehandling ved brystkreft.