![kalender-2014-01-215x185]()
Kristin Krohn Devold
Direktør i NHO Reiseliv
Foto: Kaja Bruskeland |
Kristin Krohn Devold
Kristin Margrethe Krohn Devold ble født 12.august 1961 i Ålesund, som datter av skipsmegler Edvard Devold og reisebyrådsleder Kristin Krohn. Familien tilbrakte alle helger og ferier på hytten i Stranda og på turer i Sunnmørsalpene. Kristin og tre yngre søsken ble slik tidlig interessert i friluftsliv.
Kristin studerte realfag, har mellomfag i sosiologi og utdannelse som siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen fra 1985. Krohn Devold kom inn i politikken da hun ble ansatt som næringspolitisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe i 1987, samtidig som hun hadde en rekke styreverv. Senere var hun medlem av Oslo bystyre i 1992 og ble kommunalråd og leder i byutviklingskomitéen fra 1992, Hun ble innvalgt på Stortinget i 1993.
I 1997 ble hun leder i Stortingets justiskomité.
Krohn Devold var forsvarsminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering 2001-2005, og hun ble utnevnt til kommandør av St. Olavs orden. I 2007 ble hun den første kvinnelige generalsekretær i Den Norske Turistforeningen for 8 år. I dag er hun øverste leder og direktør i NHO reiseliv.
—
Jeg elsker å vandre i fjellheimen sommer som vinter i allslags vær og har erfart helsegevinsten ved å kunne være i den frie natur, få frisk luft og fysisk aktivitet. Så alle kvinner: Bruk norsk natur og norsk reiseliv! Bli med på turer og bli kjent med ditt skjønne land! Det er så hjertelig vakkert.
NHO Reiseliv er Norges største medlemsorganisasjon for små og store aktører som gjør det mulig å feriere i Norge og norsk natur.
![kalender-2014-02-215x185]()
Linn Skåber
Skuespiller
Foto: Trine Hisdal / Tinagent |
Linn Skåber
Linn Skåber er født 31.mars 1970 i Oslo. Hun er en norsk skuespiller, komiker og tekstforfatter, som har vært aktiv siden midten av 1990 tallet. I 1997 fullførte hun Statens Teaterhøyslole. Skåber debuterte samme år på Oslo Nye Teater med tittelrollen i “Mirandolina” og jobbet ved teateret til hun ble frilans i 2001. Hun har også skrevet tekster for andre skuespillere og var i 2001 redaktør av antologien “Erotiske dikt.” I 2006 vant hun komiprisen for beste kvinnelige artist for sin innsats i “Utlendingen” på Centralteateret. Året etter vant hun “Gullruten “for TV serien “Hjerte for hjerte.”
Linn er elsket og hedret for sin profesjonelle scenekunst , for sin herlige humor og vinnende vesen.
Hun har i løpet av karrieren medvirket i en rekke revyer, teaterstykker, kabareter, spillefilmer og TV serier. I 2008 oversatte hun musicalen “Mamma Mia”, til en norsk oppsetting, som hadde premiere i mars 2009 på Folketeateret.
Skåber var fast paneldeltager i humorserien “Nytt på nytt” fra 2007 til 2013.
Sist sesong hadde hun hovedrollen i Henrik Ibsens “Scener fra et ekteskap”på Oslo Nye Teater .
—
Hjertet mitt. Midt i kroppen.
Som ømhet og liv. Rett i koppen.
Hjertebank mot hjertesorg. Hjertedør åpen og hjerteborg.
Redde dunk og dype slag, og vanlig hamring mot vanlig dag.
Og gledestrommer og velbehag. Og indre gjenger og gateslag.
Dunking for fred og rettferdighet, kåtskap og lykke og herlighet.
Når stillheten tar det og slagene ender,
Skal hemmelig slag slå mot stillhetens strender…
Linn.
![kalender-2014-03-215x185]()
Mette Haase Moen
Spesialist i kvinnesykdommer
Foto: Kaja Bruskeland |
Mette Haase Moen
Jeg er født i Danmark i 1944 og har studert medisin i København. Jeg kom med min norske mann som ‘kjærlighetsflyktning’ til Norge i 1971. Min utdannelse til spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer foregikk ved Aker Sykehus og Rikshospitalet, men i 1986 flyttet vi til Trondheim. Først som overlege ved gynekologisk avdeling, St Olavs Hospital, men fra 1996 ansatt ved NTNU, universitetet i Trondheim, som førsteamanuensis og senere professor. Jeg var i et par år leder (den første kvinnelige) av Norsk gynekologisk forening og har mottatt foreningens hederspris. Jeg har mottatt fakultetets og studentenes pris for ‘Årets beste underviser’.
Min forskning har dreiet seg om kvinnehelse i de fleste av livets faser:
Unge jenter med unormal pubertetsutvikling på grunn av hormonforstyrrelser eller anatomiske utviklingsavvik. Det har vært en utfordring å hjelpe dem til en god start på deres liv som voksne kvinner. Det har f.eks. dreid seg om jenter født uten vagina. De måtte før gjennomgå en stor og smertefull operasjon, men vi har nå utviklet en metode så de kan unngå operasjon og være i stand til å ha et normalt samliv.
Kvinner i fruktbar alder med sykdommen endometriose som rammer 5-10 % av alle kvinner og som kan medføre smerter og barnløshet. Min disputas omhandlet hvordan endometriose kan diagnostiseres, og jeg viste at det er en økt risiko om mor eller søster har samme tilstand, og at utsettelse av graviditet kan være risikofaktor. Gjennom mer enn 30 år har jeg vært med til å utprøve en rekke hormonelle behandlingsmetoder. Mitt engasjement har også omfattet å spre kunnskap om sykdommen som tross sin hyppige forekomst er lite kjent blant legfolk, og informere kolleger om korrekt håndtering av endometriose. Jeg har holdt tallrike foredrag i inn- og utland, har nettsider med informasjon og er ambassadør for World Endometriosis Society
Kvinner i overgangsalderen med studier av de store hormonelle endringer som inntrer, og hvordan det påvirker kvinnen. Dels i norske, dels i skandinaviske undersøkelser har vi studert kvinners og gynekologers holdning til østrogenbruk for behandling av symptomer og forebygging av benskjørhet, og vist de holdningsendringer som har foregått. På 90-tallet var vi overbevist om at østrogenbehandling reduserte risiko for hjerte-karsykdommer, og at det oppveide økt risiko for brystkreft. Et stort antall kvinner brukte den gangen østrogen, men etter år 2000 fremkom nye studier som viste det motsatte, at østrogen øker risiko for hjerteinfarkt og slag. Østrogenbruken ble dramatisk redusert; kvinner valgte hetetokter i stedet for behandling. Debatten fortsetter, og det endelige ord er ikke sagt om østrogen er gunstig eller farlig med hensyn til risiko for hjertesykdommer. Jeg har vært i styret for den europeiske menopauseforening.
—
Det har vært et spennende faglig liv. Jeg nærmer meg pensjonsalderen, men håper fortsatt å kunne engasjere meg i saker jeg mener er viktige og gi støtte til yngre kolleger og organisasjoner som 1,6 millioner klubben.
Privat ser jeg frem til mer privatliv med reiser, hytteliv i Oppdals-fjellet og større kontakt med seks barnebarn som i sannhet er ‘livets dessert’.
![kalender-2014-04-215x185]()
Sigrun Halvorsen
Seksjonsoverlege hjertemedisin
Foto: Karoline Herlofsen |
Sigrun Halvorsen
Dr. med. Sigrun Halvorsen, f. 1958 er seksjonsoverlege ved Hjertemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus. Kvinner og hjertesykdom er hennes viktigste interesseområde. Hun tok sin medisinske doktorgrad innenfor dette feltet, og hun har bidratt med en rekke publikasjoner og foredrag.
6.mars 2013 holdt hun foredrag på 1.6millionerklubbens seminar om kvinnehjertet. Forekomst, risikofaktorer og symptomer ved hjerteinfarkt hos menn versus kvinner var tittelen på hennes foredrag.
—
Den hyppigste dødsårsaken blant kvinner i Norge er hjerte-karsykdommer. Økt forskning på hjerte-karsykdommer hos kvinner er viktig: Hva vet vi, hvordan skal vi best stille diagnosen, og hvordan skal vi best behandle kvinner?
Symptomene er mer varierte hos kvinner enn hos menn, og sykdommen er derfor vanskeligere å diagnostisere. Brystsmerter er hovedsymptom hos bare 50 % av kvinnene, og nesten halvpartene opplever symptomer som tungpust, kvalme, dårlig fordøyelse, slitenhet eller skuldersmerter i stedet for brystsmerter. Mange kvinner tror dessuten at de ikke rammes av hjertesykdom, og symptomer neglisjeres lettere. Kvinner med hjerte-infarkt kommer derfor også senere til behandling enn menn. Den relative risiko for død på grunn av hjertesykdom ved diabetes er 50 % høyere hos kvinner enn hos menn. Opphopning av flere risikofaktorer er vanlig hos kvinner etter passert menopause – med overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol blir risikoen for hjerteinfarkt fort på nivå med menns risiko. Genetiske faktorer spiller også inn. Tidlig hjerteinfarkt eller slag hos foreldre dobler risiko for hjerteinfarkt hos kvinner.
Kvinner ser også ut til å være ekstra sårbare for effekten av røyking – første hjerteinfarkt opptrer relativt sett tidligere hos kvinner som røyker sammenliknet med menn. Forskning viser også at hjertesykdom rammer kvinner ti år senere enn menn.
Vi trenger mer forskning på hjertesykdom hos kvinner, og det er behov for økt implementering av evidensbasert behandling hos denne gruppen. Mye kan forebygges, og vi må være mer oppmerksomme på risikofaktorer. Behandling av høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes kan virke forebyggende. Det kan synes som vi oppfatter koronarsykdom hos kvinner som mindre alvorlig enn hos menn. Diagnosen er vanskeligere å stille, og det er usikkerhet om hva som er optimal behandling for kvinner. Diagnostiske undersøkelser (EKG) viser seg å ha dårligere sensitivitet og spesifisitet hos kvinner. Økt forskning på diagnostikk av hjertesykdom er derfor viktig.
Vi ser at også kvinner blir rammet av hjerte- og karsykdommer, og vi erfarer at symptomene kan ytre seg annerledes enn hos menn. Det er bra at dette nå erkjennes og følges opp, både av helsevesenet og forskningen.
![kalender-2014-05-215x185]()
Anne Grethe Solberg
Sosiolog og konsulent
Foto: Trine Hisdal / Tinagent |
Anne Grethe Solberg
Anne Grethe Solberg er født i Oslo i 1957. Hun sprenger fysiske og mentale grenser ved å være en maratonløper med hofteskade og amputert arm. Hun brenner for kjønnsbalanse i arbeidslivet gjennom sitt selskap Gender Consulting og har doktorgrad i sosiologi. Anne Grethe er kåret til Årets Konsulent og er tildelt Frederikkeprisen for å gi vold i nære relasjoner et ansikt.
Kvinnehjertet
Hjertet rommer livet
Hopper av glede
Smerter av sorg
Skriker av angst
Banker av frykt
Dunker av lengsel
Sprenges av kjærlighet
Fylles med lykke
Livet rommer hjertet
Hjerterått
Jeg er takknemlig for at 1,6 millionerklubben har fokus på kvinners helse og trygghet og arbeider for å bekjempe vold i nære relasjoner.
![kalender-2014-06-215x185]()
Birgit Skarstein
Inspirator
Foto: Kaja Bruskeland |
Birgit Skarstein
Birgit Skarstein (24) kommer opprinnelig fra Levanger, men har de siste årene vært bosatt i Oslo. Hun studerer statsvitenskap og driver aktivt med idrettene roing og langrennspigging. I sin første rosesong tok hun sommeren 2013 sølv med singlesculler i VM i Sør-Korea. Skarstein er politisk engasjert, og sitter som styreleder i organisasjonen Unge funksjonshemmede. I tillegg er hun engasjert som fagkonsulent i Norges Idrettsforbund, og er en aktiv debattant og foredragsholder.
Birgit har markert seg som en samfunnsengasjert ung kvinne. Som 19-åring reiste hun til Thailand for å jobbe som lærer og drive barnehjem for og med Burmesiske flyktninger. Under oppholdet skadet hun det venstre beinet, og etter behandling hjemme i Norge ble hun i 2009 lammet fra livet og ned etter en feilsatt epiduralbedøvelse.
Skarstein ble kjent for det norske folk da hun i 2011 klatrer opp til toppen av Snøhetta på rumpa i NRK-serien “Ingen Grenser”. Sammen med Lars Monsen og 10 personer med nedsatt funksjonsevne viste hun at det er mulig å nå store mål gjennom å jobbe på lag. I ettertid har hun vært en engasjert stemme i samfunnsdebatten, og jobber kontinuerlig med prosjekter, tiltak og arrangement for å fremme likeverd og respekt i det norske samfunnet.
Birgit ble i 2012 tildelt Melvin Jones Fellowship Award av Lions Norge, for esktraordinær humanitær innsats. Samme år ble hun tildelt et ekstraordinært TÆL-stipend av Sparebank 1 Midt-Norge og Trønder-Avisas gledespris for pågangsmot og gjennomføringskraft.
”Det er ikke beina dine vi er glade i. Det er deg.”
Det er de varme klemmene jeg husker best. Aldri før har to kropper mot hverandre føltes så oppflammende og beroligende på samme tid. To hjerter forent gjennom kroppskontakt. Morskjærlighet og søskenkjærlighet, sterke vennskap og solide familiebånd, alt uttrykt rett fra hjertet. Etter en epidural-bedøvelse våknet jeg en dag og var lam fra navlen og ned. Livet ble snudd opp-ned, men rundt jordskjelvet stod menneskene stødig plassert i jernring.
Et av hjertets viktigste funksjoner er å gi varme klemmer. I klemmene kan en se rett inn til hjertet gjennom øynene. Dype øyne kan være så uendelig fulle av omsorg og varme. Rått og ekte kan hjertet vise både sårbarhet og styrke samtidig. Flammende hjerter er uendelig mye varmere enn kroppens 37 grader.
Når to hjerter møtes kan alt skje.
Det er ikke så mye som er sikkert i livet, men én ting har jeg lært: det er hjertene som har gjort det mulig og komme dit vi er nå. Og det er hjertene som gjør det verdt å leve videre.
Et brennende hjerte kan varme to kalde bein. Og en klem kan varme et helt menneske.
Vær raus med hjertevarmen. Den er livsviktig.
![kalender-2014-07-215x185]()
Wenche Myhre
Artist
Foto: Marie Sjøvold |
Wenche Myhre
Wenche Myhre, født 15. februar 1947 på Kjelsås i Oslo, er en av Skandinavias største showartister gjennom 50 år. Hun har også lagt Nord -Europa for sine føtter. Hennes allsidige repertoar, det være seg sang, komikk, programlederjobb eller musikaler, har fenget publikum gang på gang.
Hennes lekelyst og kjærlighet til faget, og hennes evne til å skape magiske øyeblikk, har i alle disse årene stadig brakt en «NY WENCHE» frem i lyset.
Hun har mottatt flere hederspriser, bl.a Spellemannprisen i 2003, for sin innsats som artist i Norge gjennom 50 år.
Wenche har vært med å bygge opp et barnesykehus i Gaza, hun er ambassadør for 1,6 millionerklubben og støtter oss i vårt arbeid med «Fokus på kvinners helse». I 2012 ble hennes selvbiografi «66» utgitt på Cappelen/Damm.
—
Er du godhjerta, så ta vare på det!
Livet er å gi og å ta. Nå løper jeg på den røde løperen som heter 66. Jeg har fått boltre meg på scene, lerret og skjerm over hele Europa, og er full av takknemlighet over å ha fått være med så lenge. I løpet av disse årene har jeg møtt og arbeidet med fantastiske, begavede mennesker, jeg har fått lov til å pleie livet og kjærligheten, jeg er kommet sterkere ut av sykdom, og jeg er blitt bestemor til ti herlige barnebarn. I dag kan jeg med hånden på hjertet takke for all varme jeg har fått, og alt jeg har fått lov å gi.
![kalender-2014-08-215x185]()
Jorunn Sundgot-Borgen
Professor i fysisk aktivitet og helse
Foto: Trine Hisdal / Tinagent |
Jorunn Sundgot-Borgen
Jorunn Sundgot-Borgen (født 18. mars 1961) er professor i fysisk aktivitet og helse ved Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges Idrettshøgskole. Hun har gjort det meste av sin forskning innen kvinnehelse på fysisk aktivitet, trening, vektregulering, menstruasjonsforstyrrelser, beinhelse og spiseforstyrrelser. Hun tok mastergrad ved Arizona State University i 1985 og doktorgrad ved Norges Idrettshøgskole i 1993.
Sundgot-Borgen har arbeidet på Olympiatoppen og ledet ernæringsavdelingen der i mange år. Hun har vært nestleder og fungerende leder for Nasjonalt råd for fysisk aktivitet og helse. Hun er president i Norsk selskap for spiseforstyrrelser. Ifølge en undersøkelse i Morgenbladet i 2008 var hun i Norges nest mest siterte kvinnelige professor i media. Sundgot-Borgen er en etterspurt foredragsholder. Sommeren 2012 mottok Sundgot-Borgen en prestisjetung pris i ACSM for sin forskning på Den kvinnelige triaden.
JSB brenner for at alle skal få oppleve gleden (og bonusene) ved å være i fysisk aktivitet.
—
”Litt aktivitet er VELDIG mye bedre enn ingenting. Aktivitet er en glimrende helseforsikring! Tren litt styrke for å ta vare på skjelettet.”
![kalender-2014-09-215x185]()
Kari Bremnes
Musiker
Foto: Marie Sjøvold |
Kari Bremnes
Kari Bremnes, født 9.desember 1956 i Svolvær, har gitt ut 13 solo album. Hun har også samarbeidet med andre artister som sine brødre Ola og Lars, Ole Paus, Rim Banna, Mari Boine, Ketil Bjørnstad og Rikard Wolff.
Hun har mottatt en rekke priser, deriblant tre Spellemannspriser, TONOs Edvardpris og Telenors Kulturpris.
Kari er etablert som en av landets fremste kvinnelige sangere, tekstforfattere og melodiskapere. Hennes soloalbum har nesten alle solgt til gull og hun har aldri hatt et større publikum enn idag. Hun turnerer også jevnlig i Tyskland, og har utgitt to engelskspråklige album. Konsertene hennes er dynamiske og spenner fra det lavmælte til ganske store musikalske rom.
—
Det skjer noe med oss alle underveis, og plutselig har jeg vært på veien i 30 år. Med musikanter i ryggen og sanger i støvlettene. Til folk og steder. Det er stort å få være underveis med musikk i så mange år, dette vanvittig sterke språket som betyr så mye for så mange, i alle livsfaser. Den første soloplata mi het ”Mitt ville hjerte” og kom i 1987. Tekstene der var dikt av danske Tove Ditlevsen. Hun hadde spisskompetanse på kvinnehjerter. ”Mitt hjerte hamrer og hamrer”er en sang jeg alltid spiller på konsertene mine, selv om det er vinter og vår siden jeg spilte den inn. Den heftige musikken (av Petter Henriksen) hører dere ikke her, men teksten sparker godt i fra seg alene også. Sukkersøt er den ikke, mine damer. Hun skriver om ekte følelser, også de mindre pyntelige. Takk og lov. Her er et utdrag:
Mitt hjerte hamrer og hamrer
Som ville det aldri stanse
Det gjør ondt å høre din latter
og ondt å se deg danse
Allikevel går jeg ikke
For lidelsen er en lenke
Som binder den magiske vellyst
Lykken aldri kan skjenke
![kalender-2014-10-215x185]()
Anne-Lise Børresen-Dale
Kreftforsker
Foto: Karoline Herlofsen |
Anne-Lise Børresen-Dale
Anne-Lise Børresen-Dale (f.Halstensen, 67) er en prisbelønnet norsk kreftforsker. Hun er vokst opp i Molde, utdannet sivilingeniør (1970) i biokjemi fra NTH, og har sin doktorgrad (1978) i medisinsk genetikk fra Universitetet i Oslo. Siden 1987 har hun vært ansatt ved Genetisk avdeling ved Institutt for Kreftforskning, Radiumhospitalet. Hun ble professor ved Universitetet i Oslo i 1992.
Hun er blant de fremste forskere på brystkreft, og var sammen med kolleger fra Stanford pioner i å ta i bruk ny genteknologi som viste at brystkreft er minst fem forskjellige sykdommer med stor forskjell i overlevelse. Dette har hatt stor betydning for forståelsen av brystkreft og hvordan de enkelte gruppene skal behandles.
Hun har publisert mer enn 400 vitenskapelige arbeider i internasjonale tidskrifter. Hun har mottatt en rekke nasjonale og internasjonale priser, bl.a. Kong Olav V’s Kreftforskningspris, “Swiss Bridge Award for Outstanding Cancer Research”, Oslo Universitets Forskningspris og Forskningsrådets Møbius-pris for fremragende forskning.
Børresen-Dale har vært styremedlem i den amerikanske kreftorganisasjonen (AACR) og den europeiske (ECCO) og president i “The European Association for Cancer Research” (EACR). Hun er valgt inn i både Det kongelig norske vitenskapsakademi og Det norske vitenskapsakademi.
I 2011 ble hun leder av det nyopprettede K. G. Jebsen Centre for Breast Cancer Research. Børresen-Dale støtter varmt arbeidet til 1,6millionerklubben og er medlem av Helsefaglig gruppe.
![kalender-2014-11-215x185]()
Shabana Rehman Gaarder
Skribent og stand-up komiker
Foto: Trine Hisdal / Tinagent |
Shabana Rehman Gaarder
Shabana Rehman Gaarder, f. 1976 Karachi, Pakistan. Hun kom til Norge som ettåring og er oppvokst på Holmlia i Oslo. Utdanning: American Comedy Institute og Nordisk grunnfag. I de siste årene har hun hatt base i Brooklyn,New York.
Hun er performancekunstner, standup-komiker, dramatiker, foredragsholder og spaltist. Hun har fått internasjonal oppmerksomhet og er bl.annet intervjuet i Time Magazine og New York Times, og har markert seg i det offentlige i kampen for individets frihet og menneskerettigheter.
Få kan bevege , provosere og inspirere så sterkt som Shabana.Hun kombinerer lekenhet og humor med et brennende og kompromissløst engasjement for individets frihet. Sentralt i hennes metode står overraskelsen, det å tenke på tvers og bruke virkemidler ingen har tenkt på før for å formidle et viktig budskap.
—
HJERTETS MIGRASJON
Shabanas tale (noe forkortet)
Så lenge vi mennesker har levd, har vi beveget oss fra land til land, fra verdensdel til verdensdel. Vi er bevegelse.
Først med tankens frihet, og siden på våre egne føtter. Det er naturlig for oss å flytte på oss. Men vi er også røtter. Vår fødselsarv. Vår stolthet, vår tro, våre skikker, det fellesskapet vi tilhører. Røtter er viktig for oss. Våre røtter skal fortelle oss hvem vi er. Hvor våre drømmer skal lengte tilbake til.
1996 døde min far. Han ble bare 52 år. Hans død var ikke noe unormalt. Men hans siste ønske var det. Han ville bli gravlagt der hans barn, neste generasjon levde, og ikke i det landet hans forfedre hadde levd i. Dette er et svært uvanlig valg for mennesker i hans innvandrergenerasjon. En stolt pakistaner, gravlagt i norsk jord. Da jeg sto og så på at hans kiste ble senket, ble jeg truffet av en sannhet jeg ikke kunne løpe fra. Det var som å bli konfrontert med en islandsk vulkan.For ved min fars grav så jeg ingen røtter. Som et menneske som tar det fellesskapet man er dømt til å tilhøre som en selvfølge, var det som om tiden sto stille. Å stå der og ikke se noen røtter. Ved min fars grav så jeg noe annet. Jeg så en drøm om frihet.
Hvem er da jeg, hvor er min tilhørighet, hvis dette var min fars siste hilsen? I forrige uke kom svaret i form av et lite mirakel. Jeg ble tante til en liten prinsesse. Da jeg for første gang så inn i øynene hennes, så jeg verken en nordmann eller pakistaner, muslim eller kristen. Jeg så et fritt menneske. Men hun var i tillegg født med ekstra store føtter.
Det er bra. Hun vil få god bruk for dem. Den generasjonen skal skape ny historie. For den representerer hjertets migrasjon. Det er en frihetens kraft som ingen forskjeller kan stoppe, som ingen røtter kan binde.
Ved min fars grav så jeg ingen røtter. Jeg så bare en drøm om hjertets utvandring og frihetens innvandring. Jeg så bare frihetens drøm. Og prisen han betalte for den. Hjertets migrasjon er frihetens drøm. Den er min hilsen til dere.
“Jeg støtter 1,6millionerklubbens arbeid med å fokusere på kvinners helse og trygghet. Spesielt gledelig er det at 1,6 også inkluderer minoritetskvinner, bl.a.med å arrangere pakistansk/indisk aften og ellers gå internasjonalt”.
![kalender-2014-12-215x185]()
Elisabeth Andreassen
Artist
Foto: Kaja Bruskeland |
Elisabeth Andreassen
Elisabeth Gunilla Andreassen, født Andreasson 28.mars 1958 i Gøteborg , som norsk statsborger til norske foreldre. Hun vokste opp i Gøteborgs nordligste skjærgård, og tilbrakte ferier titt og ofte i Sykkylven,hvor hennes foreldre kommer fra.
Elisabeth er en norsk-svensk sangerinne som har gitt ut en rekke album og har sunget alt fra country til musikaler. Hun vant den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix i 1985 sammen med sin venninne Hanne Krogh. Elisabeth har også hatt samarbeid med svenske Kikki Danielsson, Lotta Engberg og ikke minst Jan Werner Danielsen som hun har holdt utallige stemningsfulle jule/kirkekonserter sammen med.
Hun har spillt i musikaler som Phantom of the Opera, Chess og Sweeney Todd på Det norske teater, Sofies Verden på Fornebu og SPØK i Stockholm.
I 1994 giftet Elisabeth seg med Tor Andreassen, og de har to døtre sammen, Anna og Nora.
Elisabeth er ambassadør for 1,6millionerklubben, og støtter deres arbeid med å få mer forskning og fokus på kvinners helse og trygghet.
—
“Ängel i natt”
Tekst: Elisabeth Andreassen (noe forkortet)
Du drømmer om en ängel, en som flyger dit du vil.
Jag kan høra dig i mørkret, hur du hviskar hennes namn.
Nu forstår jag allting bettre, hva du menade i går.
Och det gjør så ondt inom mig, nær jag hør du hviskar hennes namn.
Ref:
Jag vil va;din Ängel
Va;din ängel i natt
Jag vil drømma mig bort från allt
alltid va;hos dig
Nattens timmar flyger sakte fram, och jag kan inte somna in.
Jag forstår allt hva du sa i går, jag vil andå va;hos dig.
Ref:
Åh jag vil vara din ängel,och få flyga med dig,
Att du hviskar mitt namn, nær du drømmer dig bort.
Va;din ängel i natt.
