Mette Haase Moen beskrives av studenter, pasienter og kolleger som «et unikum» innen endometriose og hormonforstyrrelser. Vi har tatt en prat med Mette inn i mellom foredrag på Hamar og nordisk ekspertmøte om hormoner i Stockholm.
Mette er født i Danmark og har sin legeutdanning fra København. Hun traff sin norske mann som studentvikar i Sverige hvor han hadde turnustjeneste. De arbeidet først med u-landsmedisin i Sør-Yemen før de bosatte seg i Norge, først i Oslo og siden i Trondheim. Mette har nå bodd og arbeidet i Norge i 53 år.
På Rikshospitalet ble hun interessert i endometriose og hormonforstyrrelser, tok doktorgraden på avhandling om endometriose, og dermed var det gjort. Hun ble en av Norges fremste eksperter og gjennom 40 år har hun behandlet og gitt råd til tusenvis av kvinner med denne så vanlige sykdommen, Hennes andre interesse er hormonforstyrrelser hos kvinner i alle aldre, ikke minst i overgangsalderen.
Yrkesstolthet
Vi måtte spørre Mette Haase Moen om hva hun er mest stolt av etter en lang karriere. «Jeg var den første i Norge som ble interessert i endometriose og startet forskning på området. Jeg er stolt av å ha opparbeidet meg ekspertise, og har hatt mulighet for å videreformidle kunnskap og erfaring til yngre kolleger
Mette Haase Moen har fulgt opp- og nedturer når det gjelder kvinnehelse, og spesielt, synet på hormonbehandling i overgangsalderen. «Jeg har vært kliniker hele karrieren, fordi jeg alltid har vært interessert i at arbeidet mitt skal komme pasientene til gode. Det har også vært givende å undervise medisinstudenter og være veileder for yngre kolleger».
Rammer 10 prosent
Det var lite kunnskap om endometriose på 80- og 90-tallet, og lite interesse. «Den gang trodde vi at endometriose rammet 3 % av alle kvinner, nå regner vi med at 10% har endometriose. Det kan være vanskelig å diagnostisere, men det rammer mange unge kvinner, som kan ha symptomer helt fra tenårene.
Det kan ta opp til 5-6 år før kvinnen får sin diagnose. «Man kan operere, men det kommer tilbake. Det kan også hjelpe med hormonbehandling. Det er heldigvis en del forskning på området, og kunnskapen øker».
Endometriose kan være arvelig. «Hvis mor har hatt endometriose er det 5 til 7 ganger større risiko for at datteren også får det», sier Haase Moen.
Sprer informasjon og kunnskap
Hun mener at man fortsatt lærer for lite om endometriose og om hormoner på medisinstudiet, og mange leger synes det er vanskelig. Derfor har hun i 15 år drevet en Facebook-side for gynekologer og allmennleger med nå 1800 følgere, der hun svarer på spørsmål og deler av sin kunnskap til kolleger, har faglige diskusjoner og gir medisinske råd. Ikke minst er hun fortsatt en attraktiv foredragsholder og blir ofte referert i media.
«Det er viktig å spre informasjon om endometriose, ikke bare til leger, men også til jenter, helsesøstre og annet helsepersonell. Hvis jenter får så sterke menstruasjonssmerter at det påvirker livskvaliteten, må det tas tak i det. Det kan være endometriose», sier Haase Moen. «Det føles meningsfullt å kunne bidra med kunnskap og hjelp til kolleger og pasienter».
Som gynekolog er Mette Haase Moen opptatt av det lave fødselstall, nå nede i 1,4 barn per kvinne. Årsaken kan være at kvinner venter for lenge med å prøve å bli gravide, til de har passert 30 år. Hvilke råd vil Mette Haase Moen gi til dagens unge kvinner? «Prøv å bli gravid i tide! Ikke vent for lenge. Alder er en viktig faktor, og gamle egg er vanskeligere å befrukte.», sier hun.
Én studie som stoppet alt
Overgangsalderen har vært en annen interesse hos Mette Haase Moen. I 2002 fikk en amerikansk studie, Womens’ Health Initiative (WHI), stor oppmerksomhet, spesielt at studien viste at østrogenbehandling økte risiko for brystkreft, blodpropp, slag og hjerte-karsykdom. Studien resulterte i at kvinner verden over sluttet med hormonbehandling i overgangsalderen. Myten om at hormonbehandling er farlig levde sitt eget liv.
‘«Det ble ikke nevnt at hormonbehandling i overgangsalderen beskytter mot tykktarmskreft, benskjørhet og kan gi kvinner økt livskvalitet. Det var flere svakheter ved denne studien. I dag er hormonbehandlingen betydelig bedre. Det har skjedd mye positivt de siste årene», sier hun. «Nå er dosene lavere og med mer kroppsvennlige østrogener og nye behandlingsprinsipper. Dosering gjennom huden som plaster, spray eller gel er gunstigere enn piller. Hormonbehandling må tilpasses den enkelte kvinnen, hennes alder og symptomer».
Til og med legene ble skremt av WHI-studien, og når det medisinske fagmiljøet ble negativt, smittet det over på kvinnene. «Det endte med en generasjon kvinner som ikke fikk hjelp, med de helsekonsekvensene det har fått. Nå er det en ny generasjon og holdningene har endret seg, men en viss skepsis henger igjen», sier Haase Moen.
Status ved 80 år
Mette har vært lege i 54 år og har arbeidet som gynekolog i 50 år. «Det har vært en fantastisk reise med mange epokegjørende nyvinninger som ultralyd, prøverørsbehandling (IVF), ‘kikkhullsoperasjon’ (laparoskopi), nye prevensjonsmetoder og annen hormonbehandling og bedre tilbud innen kreftbehandling, og nå vaksinasjon mot livmorhalskreft. Det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden, og man har ikke fantasi til å forestille seg hvilke medisinske fremskritt som kan komme. Mine etterkommere vil helt sikkert se en utvikling man ikke kunne drømme om. Slik som det var for min generasjon », avslutter Mette Haase Moen.
Mette har siden pensjoneringen for 10 år siden fortsatt vært sterkt faglig engasjert. Hun mener at det nå er på tide å bli 100% pensjonist, men mon hun helt kan holde seg fra det faget hun har vært så opptatt av?
—
Mette Haase Moen blir feiret for sitt livslange virke for kvinnehelse den 19. september og fyller 80 år 22. september.
Kontakt:
Mette Haase Moen, mette.moen@ntnu.no – mobil: 93454687
Gerd Helene Kjos, leder For Kvinners Helse – 1,6 Norge, gerdkjos@hotmail.com – mobil: 926 34 433
