Gerd Kjos
«Jeg har aldri hatt så mange damer her» åpnet Axel Wernhoff svensk ambassadør i Norge oss med i sin velkomsttale. Vi var ca 50 helsedamer fra 1,6 millionerklubben som var på kveldsbesøk, med selveste gründeren Alexandra Charles i front. Vi følte oss hjertelig velkommen fra første sekund vi gikk over dørterskelen i den eminente ambassadør residensen, tredje eldst i verden. På programmet var bla. foredrag med Karin Schenk-Gustavsson, senior professor ved Karolinske sykehus i Sverige som skulle opplyse oss fra sin viktige forskning på genus medisin og Jesper W. Simonsen, direktør for avdeling for samfunn og helse i Forskningsrådet. Men ikke bare skulle vi blir mer kunnskapsrike om kvinnehelse, vi skulle også få underholdning av nasjonale skatter som Lill Lindfors og Bettan (Elisabeth Andreassen).
Stemningen var til å ta og føle på. Alle synes å være fulle av positiv forventning til kvelden. En av dem var Elisabeth Bibby Dodgon, medlem av 1,6 i mer enn 6 år. «Hvorfor er du her?» lurte jeg på. «Temaet for kvelden – hjerteinfarkt og genusmedisin – er et fint og aktuelt tema. Jeg er opptatt av å unngå sykdom, men det som trekker meg hit er også det sosiale. Det å lære om helse på denne måten gir meg så mye mer enn å bare lese om siste nytt på nettet», kunne Elisabeth fortelle.
Styreleder, Gerd Kjos åpnet kvelden på sin varme og inviterende måte og alle slappet om mulig enda mer av. Grethe Paulsen, et annet medlem hadde med seg en venninne helt fra Måløy. De var også der for å få input, sammen med bare damer, men også Kjos damen trekker oss hit kunne Grethe avsløre.
fra venstre Lill Lindfors, Berit Nordstrand, Gerd Kjos, Elisabeth Andreassen og Alexandra Charles
Gerd takket Alexandra Charles så mye, mens Alexandra selv inspirerte oss med sine betraktninger om 1,6 klubbens utvikling i snart 20 år. Hvor viktig samarbeidet med selvstendige, ressurssterke og modige kvinner som Karin Schenk-Gustavsson forfektet har vært. Strategien har hele veien vært å ta ett samlet grep for å spre aktuell informasjon til så mange som mulig for derigjennom å sørge for nok «presentasjon» av kvinner i helsespørsmål. Presentasjon, Rettigheter og Ressurser er de 3 kjerneverdiene i Sveriges feministiske utviklingspolitikk, som 1,6 fremdeles er en aktuell talsperson for. Men det er ikke bare kvinner som kan være med å støtte oppunder 1,6. Alexandra gjorde det klart at her er det plass for menn også. Og sa med tydelighet at vi behøver hverandre; kvinner og menn. 70 % av kvinner lever i en relasjon med en mann. Og da sier det seg selv at kvinners helse også er direkte berørt av mannens helse. Senest i høst hadde 1,6 i Norge prostatakreft som tema på ett av sine seminarer.
Hva er det som gjør at vi tenker menn når teamet er hjerteinfarkt, og ikke kvinner? Spurte Karin Schenk-Gustavsson når faktum er at mer enn 50 % av hjerteinfarkt pasientene er kvinner. For noen år tilbake var det en umulig tanke at en menstruerende kvinne på 40 kunne få hjerteinfarkt. Nå har vi heldigvis kommet lengre i vår kunnskap om hjerteinfarkt. Vi må anerkjenne og integrere i forskning, utvikling og utdanning at mennesket påvirkes av kjønn, roller og funksjon i samfunnet (sex and gender). Og at helse påvirkes av sosiale og politiske faktorer som kan være ulike mht kjønn og alder.
Samarbeidet mellom allmenheten og forskning er selve nøkkelen i 1,6. Karin snakket seg varm om hvordan det er viktig å nå kvinnene med aktuell forskning der flest kvinner søker informasjon, nemlig gjennom de såkalte «kvinnebladene». Yngre kvinner må fremdeles oppmuntres til å forske på kvinnehelse, da kvinnehelse i forskningsmiljøet er mindre anerkjent.
Her kommer Forskningsrådet inn og kan påvirke i vesentlig grad. Jesper W. Simonsen understreket hvilken sterk premissleverandør Forskningsrådet er. Mer enn 90 % av all forskning i Norge er støttet av dem. Per i dag utgjør forskning med kjønnsperspektivet og kjønnsbalanse som premiss ca 5 % av prosjektene og ca. 190 millioner i årlig støtte. Men her er det store variasjoner. Bare 3 % av næringslivs-forbedrende prosjekter har kjønnsperspektivet som premiss, mens innenfor sykefraværs-prosjekter er tallet opp i 70 %. Det er viktig å endre søknadsstrukturen, mener Simonsen, og viser til at i Canada må alle som søker om midler gjør rede for hvorfor de ikke har med seg kjønnsperspektivet. Simonsen forfektet videre hvor viktig det er at forskningen er relevant for de som den skal ivareta. Et eksempel er utforming av kollisjonsdukker for testing av kollisjonsputer. Når dukken er utformet som en kvinne i 30 årene gir det andre effekter enn når dukken skal kopiere en mann i 50 årene. Vi må forutse forskjellighet. Det skaper både bedre produkter, men også nye produkter og markeder. Å ivareta kjønnsperspektivet redder både liv og skaper nye arbeidsplasser.
fra venstre Gerd Kjos, Lill Lindfors, Karin Schenk-Gustavsson og Alexandra Charles
Den faglige delen av programmet ble avsluttet med en liten debatt med spørsmål som; Hva bør det forskes mer på? Hva skyldes det at kvinner i mindre grad får de gode medisinene, men at det likevel går bedre med dem enn menn gitt samme sykdom? Hvordan kan endringen i kosthold påvirke kvinners helse? Hvorfor lever kvinner lengre enn menn? Her kom det gode svar og viktige kommentarer fra Professorene Sigrun Halvorsen, Maja Lisa Løchen og Berit Nordstrand som også er medlemmer i vår Helsefaglige gruppe. Her kom det frem flere gode svar, men omfanget av spørsmålene viser hvor viktig 1,6 er og at mange flere forskningsprosjekter som må i gang. Nå!
I pausen ble vi servert deilig svensk smørgåstårta med vin og kaffe.
Kvelden ble avsluttet med masse energigivende underholdning og sang av Lill og Bettan. To strålende flotte kvinner med sterke bånd seg imellom; Bettan innrømmet at Lill har vært hennes rollemodell. «Jag vil danse livet» var en av Bettans mange sanger. Hun var også åpen om hvor viktig sangen hadde vært for hennes egen helse siden mannen døde plutselig i fjor sommer. «Det er helse i sang og samsang» forfektet Bettan. Og ja vi tror på henne. Fordi hennes sang fikk oss til å føle oss levende og glade, kanskje mer enn mindfullness som Lill spøkte med som en ting i tiden, mens sangen og det å dele livet alltid har bestått.