Vår nystartede lokalavdeling i Arendal av For kvinners helse 1.6Norge arrangerte 18.februar et vellykket seminar med meget engasjerte foredragsholdere og et spørrelystent publikum. I alt 40 personer var til stede på seminaret, og det er tydelig at kvinnehelse er et populært tema.
Foredragsholdere var lege Astrid Helene Liavaag og lege Jaenne- Mette Goderstad, begge ansatt ved Gyn-/Føde-avdelingen på Sørlandets sykehus Arendal.
Tema for seminaret var følgende:
- Hva er så spesielt med damer? Nyttig å vite om underlivet. Råd fra gynekologen
- Den fine overgangsalderen
- Kreft i underlivet. Hvordan unngå, oppdage og leve med?
Sidsel Schwabe-Hansen ønsket velkommen til seminaret og introduserte foredragsholderne.
Jeanne-Mette Goderstad, gynekolog og forsker ved Sørlandets sykehus Arendal
Jeanne-Mette Goderstad var kveldens første foredragsholder. Livmoren, et viktig organ i kvinnens kropp, er på størrelse med en pære og kan være årsak til både lykke og problemer. Fordelen med livmoren er at når den har gjort jobben sin, kan den enkelt fjernes hvis den gir problemer for kvinnen. Dr. Goderstad understreket at det er best for mor og barn at det fødes normalt, men da under forutsetning at skader som opptrer, kan repareres. Goderstad kunne også opplyse at kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, har større risiko for hjerte-/karsykdommer. Inkontinens er et ikke uvanlig problem hos kvinner. Den vanligste formen er stress-inkontinens og deretter følger urge-inkontinens. Begge problem kan forebygges / leges ved trening eller kirurgi. Det er viktig å knipe for å trene opp bekkenmuskulaturen. Det er ingen grunn til at kvinner skal leve med plager, i følge gynekologen.
Ved en gynekologisk undersøkelse må legen både se og kjenne. Det er veldig viktig at det tas celleprøver hvert tredje år. De fleste underlivsplager kan man enkelt gjøre noe med, og det er alltid viktig at man kommer tidlig til behandling.
Dr. Goderstad understreket at vi må bli flinke til å stille krav til fastlegen. Når vi har vært til konsultasjon, skal vi vite hva som er diagnosen og hva som er planen fremover. Dette skal man ikke gi seg på, det er fullt mulig å bytte fastlege.
Når starter overgangsalderen, og når slutter den? Er den bra eller dårlig? Overgangsalderen er knyttet til livmoren. Puberteten er inngangen til perioden hvor man føder barn, og overgangsalderen er slutten på denne perioden. Overgangsalderen inntreffer ofte mens kvinner står på toppen av sin karriere. Dette er en viktig tid i vårt liv, og det er ingen grunn til at vi skal slite med søvnplager og hetetokter. Overgangsalderen varer i ca. 7 år, og den starter gjennomsnittlig ved alder 53 år. Hormonproduksjonen går ned, og hvis dette gir problemer, kan tilførsel av hormoner være en løsning. Mulighetene er mange – man kan ta piller, bruke plaster, sette inn hormonspiral eller smøre krem i skjeden. Men hormoner er ikke som tran – ved bruk av hormoner går risikoen for noen plager opp, andre ned. Før man gir hormoner til en kvinne som har hatt hjerteinfarkt eller er operert for brystkreft, bør det gjøres en risikovurdering. Ved fjerning av eggstokkene i tidlig alder(35/40 år) skal man stå på østrogen i15 år, selv om man har risiko for hjerteinfarkt eller brystkreft.
Astrid Liavaag, gynekolog og forsker ved Sørlandets sykehus Arendal
Astrid Liavaag
Astrid Liavaag hadde særlig fokus på kreft i underlivet i sitt foredrag. Kreft i livmorhalsen, eggstokkene og egglederne er hyppigst. Det kan være vanskelig å finne symptomer, men vedvarende ubehag skal alltid undersøkes.
Det er satt i gang et stort og landsomfattende screeningprogram for å oppdage kreft i livmorhalsen. 95% av kvinner i 30-årene har HPV-viruset. HPV-vaksinen har gitt gode resultater, og dr. Liavaag anbefalte vaksinen til både unge kvinner og menn. Etter at Norge startet med screening, har forekomsten av livmorhalskreft gått kraftig ned. Finland og Sverige ligger fremdeles foran oss. I Afrika og deler av Sør-Amerika er det riktig ille, så informasjon og vaksine er spesielt viktig der.
Livmorhalskreft har en topp hos kvinner i 45-50 årsalderen. 50 % av kvinnene som får livmorhalskreft, har ikke latt seg teste. Antall partnere, tidlig sex-debut, røyking, nedsatt immunforsvar og arv er risikofaktorer. Screening er hovedtiltaket, og alle bør testes hvert tredje år. Etter fylte 70 år er risikoen liten. I Norge har vi 239 forekomster pr. år, og 81 dødsfall. Det er alltid avgjørende å komme tidlig til behandling. Blødning, utflod, smerter i underlivet bør sjekkes og behandles.
Livmorkreft er den snilleste underlivskreften, og det er 500 nye tilfeller hvert år. Denne krefttypen opptrer som oftest etter overgangsalder. En blødning kan være et signal, og er ofte det som redder oss. Blødninger etter overgangsalder skal alltid sjekkes med en gang. Risikofaktorer er arv, alder, få barnefødsler, overvekt, diabetes og sen overgangsalder. Livmorkreft sprer seg sjelden, og det skjer sakte, men tidlig behandling er avgjørende også her. Avgjørende for å bli frisk er type kreft, dybdevekst og stadium. Behandling er fjerning av livmoren, stråling, cellegift og hormonbehandling.
Nye behandlingsmetoder er individuelt tilpasset og sikter seg inn på kreften lokalt, ikke hele kroppen. Både cellegiften og strålingen er mer treffsikre enn tidligere.
Eggstokkreft er vanskeligst å oppdage med rutinemessige undersøkelser og på et tidlig stadium, da det ikke er spesielle symptomer. I Norge har vi 450 tilfeller pr. år og 330 dødsfall. I 90 % av tilfellene er årsaken til kreften ukjent, og 2/3 av pasientene har spredning når sykdommen oppdages. Symptomer kan være magesmerter (6 %), trykksmerter (2,3 %) og oppblåsthet (30 %). Ofte finner man små cyster på eggstokkene, men dette er som oftest helt ufarlig. Eggstokkreft er den gynekologiske krefttypen de fleste dør av.
Det er gjort tidligere funn av genfeil (BRCA1og BRCA2) hos fire kvinner fra Setesdal som overlevde svartedauden. Kvinner med denne type genfeil skal ha medisinsk oppfølging, med BRCA1 har man 50-80 % større sjanse for eggstokkreft. For å minske risikoen for denne type kreft anbefales å fjerne eggstokker, eggledere og bryst ved 35-40 årsalder, etter at man har fått ønskede barn. (RRSO-metode=risikoreduserende salpingo-ooforektomi). Hvis man fjerner eggstokker, eggledere og livmor, går kroppen rett i overgangsalder. Da dette er et totalt sjokk for kroppen, må tilstanden behandles og tas på alvor. Yngre pasienter har ofte genfeil.
Ved påvist eggstokkreft er operasjon absolutt nødvendig, men også stråling og cellegift etter operasjonen. Når eggstokkene fjernes, må man tilføre hormoner (østrogen). Man måler nivået før og etter operasjonen og kan skreddersy behandlingen.
Begrepet ”female castration” er blitt innført og betyr fjerning av en eller begge ovarier (ovariectomy). Dette er et drastisk begrep og førte til at det ble lettere å få tilført forskningsmidler.
Dr. Liavaag understreket at behandling av eggstokkreft handler om å leve, ikke bare overleve.
Det ble henvist til to nyttige nettsteder: Kreftflex.no og Gynkreftforeningen.no
Begge foredragsholderne fikk stor applaus fra et lydhørt publikum. Helen Loennechen overrakte blomster og takket for fantastiske foredrag og mange spørsmål fra salen. Anne Marie Stub orienterte kort om lokalavdelingen, luftet tema for de neste møtene og ba om forslag til hva man ønsket av tema. Neste møte blir enten 21.4 eller 26.4.16. Psykisk helse, migrene, stress, mosjon, søvnproblemer er noen alternativer. Fra salen kom det også forslag om å belyse tema Healthy Life Expectancy (HALE), en rapport fra WHO. Det var også stor interesse for et møte 23. eller 25. mai om prostatakreft med foredragsholdere fra Finland. Menn blir også invitert til dette møtet.
Publikum ble også oppfordret til å melde seg som frivillige til Arendalsuka.
Engagert og spørrelystent publikum
Referenter: Kari Laurendz og Anne Marie Stub