«Fremtidens forskning innen kvinnehelse», tirsdag 18.08.15
Arendalsuka ble arrangert for fjerde gang i år. Rundt Pollen i Arendal møtes politikere og en rekke organisasjoner på ulike arrangementer. Debatter med politikere er blant det viktigste. «Helse, livsstil og sykdom er det det handler mest om». (Ref. Øystein Djupedal i Morgenbladet). «Deretter kommer miljø, næringsutvikling og forskning samt filosofi og religion og til sist kultur. «
I fjor deltok «For Kvinners Helse 1,6 Norge» med egen stand. I år ønsket vi i tillegg å utfordre vårt formål: Å skape større forståelse og bedre innsikt i behovet for forskning på kvinnehelse i Norge. Å arrangere en politisk debatt rundt dette ble derfor vår strategi. Sentralt for vår debatt var regjeringens politiske ambisjon i kjølvannet av den nye stortingsmeldingen av 2015 om Likestilling, og delen med retningslinjer for forskning innen kvinnehelse.
I strålende sol benket ca. 100 kvinner og noen få menn seg rundt bordene til debattmøtet på Madam Reiersen i Pollen i Arendal fra kl. 09.00 – 11.30. Mange av damene var fra Arendalsområdet. De var blitt informert via mail eller fra vår stand med flyeren om debattmøtet.
Solveig Melbye ønsket velkommen og fortalte om «For Kvinners Helse 1,6 Norge» og vårt arbeide så langt og ekstra viktig om foreningens nyetablering av Avdeling Arendal. Tonje Haalien innledet med vår hensikt med debatten. Om forskning innen kvinnehelse – en kunnskap vi i Norge kan gå glipp av, fordi vi overser viktigheten av å skape større forståelse og bedre innsikt i behovet. Bare i vårt naboland Sverige har det vært satset ti ganger så mye som i Norge på forskning innen kvinnehelse. Debattantene ble utførlig presentert og 1,6 stafettpinnen gikk videre til Inger Prebensen som debattleder.
Regjeringens politiske ambisjon var ved Astrid Nøkleby Heiberg, tidligere helseminister og nå statssekretær i Helse og Omsorgsdepartementet. Hun redegjorde for historikken fra den første NOU- rapporten fra 1999 om likestilling, helse- og kjønnsperspektiv til den nye Likestillingsmeldingen fra 2015 – som ikke kom ut i juni som planlagt. «Det er et lefsete dokument» sa hun litt spøkefullt. Regjeringen ønsker å rette sin forskning gjennom Norges Forskningsråd og retter fokus på eldre og innvandrerkvinner. Man ønsker å øke kunnskapen om uønskede forskjeller mellom kvinner og menn i et livsløp -perspektiv. Fra oppvekst til aldring. Hun nevnte listen om hva det er finest å feile av sykdommer. Øverst kommer hjertet. I andre enden kommer psykisk helse Fibromyalgi og ME – typiske kvinnesykdommer. Det er behov for tverrfaglig samarbeid. For aktiv aldring må vi alle forebygge for fall ulykker. Vi må trene på å stå på ett ben! Hun hadde fått alle i en storsal i Stavanger til å stå på ett ben. Vi lever stadig lengre og skattebetalerne har ikke råd til å betale personalet i fremtiden. Folkehelseaktivitet er viktig. Regjeringen ser det er viktig å tenke gender, den sosiale delen av kjønnsforskjeller (ikke den ren kjønnslige). Kvinner er mer sykemeldt. Men oppfatningen rundt dette er for stereotype både hos folk som jobber innen akademia og i andre jobber.
Vår kvinnehelseforskers tilnærming var «En kilde til innovasjon i forskning». Jeanette H. Magnus fra Det medisinske fakultet gikk videre med å utdype gender begrepet. «Gender» er biologiske, psykologiske, sosiale, historiske og kulturelle forskjeller mellom kjønn. «Sex» er om du er kvinne eller mann. Hun gikk videre gjennom helse normen som ligger til grunn for forskning. Det er en mann mellom 30 og 40 år med lyst hår, 70 kg og 170 høy. Selv de fleste menn passer ikke inn i denne normen, og hvordan påvirker normer prioriteringer innen forskning? Hun tok for seg kvinnens XX kromosomer og mannens XY kromosomer med morsomme praktiske eksempler og gikk videre igjennom en mengde ulikheter mellom kjønn med hensyn til symptomer som bl.a. brystsmerter og sykdommer, benskjørhet og osteoporose og ulike behov for medisinbruk for dette.
Om helsevesenets dilemmaer og behov sa vår praktiker, Seksjonsoverlege PhD Astrid Helene Liavaag fra Gyn/Føde avd. Sørlandets Sykehus HF Arendal:
«VI kvinner er ikke små menn!». Det har vært for lite snakk om hormoner og kvinner m.h.t forskjell fra pubertet til overgangsalderen. Hormonperspektivet blir ikke tatt inn og vi får dermed ikke rett resultat. Viktig med pressgrupper som 1,6. som setter søkelys på bedre helse og behandling. Audun Rotevatn sier at drektige kyr skal ikke flyttes men kvinner får lide p. g. a. lønnsomhet og sykehusnedleggelse. Er det sånn vi vil ha det? Barnehelse må være kvinnehelse når høygravide/fødende kvinner blir kjørende mellom Ullevål, Bærum og A hus til 7 cm livmorhalsåpning er et faktum. Først da kan de bli tatt inn. Hun ønsker utvidet livsløp for kvinner – fra før vi ble født. Tiden er moden og det er sterkt ønskelig at alle spesialiteter dekker gender. Samt å ha med alder og cellebiologi. Muskelspenninger der kvinnene biter tennene sammen er ikke ønskelig men samtidig tapte Gro debatter fordi hun viste følelser og ble sint.
Men hvordan er det vi læres opp og hvordan er det vi fremstår? Vi tror ikke at kvinner må gå i rosa og menn i blått. Men vi trenger å utdype vårt kvinnesyn i forhold til mangfoldet i gender. Tenk på alle våre innvandrerkvinner Vi må få forskjellene ut til sykepleiere og leger. Det er forskjell på det som kurerer psykisk smerte og fysisk smerte i forhold til biologi og hormoner.
Debattleder IP: Hva skal til for å styrke forskning innen kvinnehelse i fremtiden? ANH: I Stortingsmeldingen om kvinnehelse fra 1999 er fortsatt 80 % like gangbar. Ikke så mye er igangsatt. Brukt 50 millioner på 15 år. AHL: I omsorgsyrkene må vi sette fokus på atferd så de klarer å stå lenger. JHM: Vi har mangel på forskere generelt og heldigvis ser vi at fler og fler kvinner er kommet for å bli i faget. AHL: Vi trenger foregangskvinner. Vi trenger ulike sterke forskningsmiljøer hvor interessen er spredd utover, ikke bare i Oslogryta. Vi trenger å samarbeide på tvers av sykdoms områder. Moser og Nobelpris studiene viste dette. Vi må få opp kritisk masse på over 25 % i et miljø, blandet av kvinner og menn, for mye menn gir for lite mangfold. Vi trenger pressgrupper som dere, 1,6 Norge og flere søkelys.
KONKLUSJON. Samarbeid om kvinnehelse i et livsløpsperspektiv. Vi tre representerer tre ulike tilnærminger til kvinnehelse og er dermed et godt eksempel på samarbeide. ANH psykiatrien og den kognitive tilnærmingen, JHM gender tilnærmingen og AHL den hormonelle tilnærmingen.
Møtet ble avsluttet ved å informere om at første seminar i Avdeling Arendal blir 08.10.15 med tema «Kvinnehjerte». Der vil de møte foredragsholderne Benthe Sjøli og Daniela Melichova, begge fra Sørlandet sykehus Arendal. Deretter ble det mingling blant damene.
I Aftenposten 22.08.15 etterlyser journalist Veslemøy Østrem kvinnelige rollemodeller for bl.a. Arendalsuka. «Her var det for mange mannlige debattledere som lever av det». Men hvordan få flere kvinner på banen?
Ja da kan vi bare vise til vår debatt hvor alle sentrale roller ble dekket av kvinner. Ha en fin dag!
01.09.15 Tonje Haalien