Kvinnehjertet og hjertesykdommer var tema for seminaret 3.mars 2015, og interessen for dette temaet var meget stor. Mens hjertesykdommer tidligere har blitt sett på som en mannssykdom, er fokuset i den senere tid flyttet mer og mer på kvinnehjertet.
Kjønnsforskjeller ved hjerteflimmer
Inger Kristine Ariansen og Tonje Amb Aksnes
Inger Kristine Ariansen, lege Phd og postdoc stipendiat ved Nasjonalt folkehelseinstitutt holdt foredrag om atrieflimmer. Kjønnsforskjeller i epidemiologi, livskvalitet og klinikk var tema for hennes doktorgrad. Hjerteflimmer er forstyrrelser i hjerterytmen, og den vanligste formen er det vi på fagspråket kaller atrieflimmer. Ved atrieflimmer er det elektrisk kaos i hjertets forkamre (atriene), og dette resulterer i rask og uregelmessig puls. Vanlige symptomer er hjertebank, kortpustethet, tretthet eller slapphet, svimmelhet og brystsmerter. Symptomene kan variere. Noen pasienter med hjerteflimmer har ikke merket noe spesielt og oppdager rytmeforstyrrelser ved en tilfeldighet. Vanligvis stopper anfallene av hjerteflimmer av seg selv, men for noen kan de vare over lengre tid eller opptre periodisk.
De siste tjue år har hjerteflimmer gått fra å være en sykdom med liten oppmerksomhet til en sykdom vi kan behandle og også forebygge. Hjerteflimmer er mye omtalt i media da mange idrettsutøvere har eller har hatt denne sykdommen. Den er også blitt omtalt som den nye folkesykdommen. Årsakene til hjerteflimmer kan vi særlig knytte til genetiske forhold, biologiske kjønnsforskjeller, hjertesykdommer, for mye trening, overvekt, for mye alkohol og stress. Kaffe kan også være en faktor som trigger hjerterytmen. Også sosiale og kulturelle forhold kan spille inn. Av biologiske kjønnsforskjeller tenker vi spesielt på forskjeller som er kjønnsrelatert, som for eksempel hormoner, fysiologi, høyde, atriestørrelse og hvilepuls.
Forekomsten av atrieflimmer stiger med alderen. Forskning viser at menn har en høyere risiko for å få atrieflimmer enn kvinner, mens kvinner gjennomsnittlig får atrieflimmer i en senere alder. Menn har dobbelt så stor dødelighet som kvinner ved sykdommen.
Atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag. Ved uregelmessig hjerterytme kan det danne seg blodpropper i hjertet som føres med blodstrømmen til hjerne og resulterer i hjerneslag. Det har vært en vanlig oppfatning at hjerneslag er en mannssykdom, men faktum er at det rammer flest kvinner og at det skyldes hjertet. Kjønnsforskjellen skyldes vesentlig den at kvinner har høyere gjennomsnitts levealder enn menn.
Det viser seg at kvinner har flere symptomer på atrieflimmer enn menn, og kvinner rapporterer mer om dårligere livskvalitet, depresjon og angst. Uoppdaget og stille atrieflimmer er mer vanlig hos menn.
Hvordan forebygge atrieflimmer og negative konsekvenser av dette?
Blodfortynnende medisiner forebygger hjerneslag, og gis derfor til pasienter med atrieflimmer. Antiarytmika gis for å stabilisere hjerterytmen. Elektrosjokk brukes også mot plagsom atrieflimmer. For pasienter som er sterkt plaget av atrieflimmer, kan ablasjon være en anbefalt behandling.
Hvordan oppleves akutt hjerteflimmer i ung alder sett fra pasientens ståsted?
Vårt medlem Mona Hartmann delte sine opplevelser og erfaringer med oss. Hun hadde en dramatisk opplevelse på skitur da hun fikk akutt hjerteflimmer – trolig utløst av stress over lang tid og overarbeidet i lange perioder. Hun fikk god oppfølging av lege og råd om å legge om livsstilen. Det hjalp, og hun ble kvitt plagene.
Høyt blodtrykk og hjertesykdom
Tonje Amb Aksnes, lege PhD ved Hjerteavdelingen Ahus, var neste foredragsholder. Tema for hennes doktoravhandling var risikoen for diabetesutvikling hos pasienter med høyt blodtrykk. Aksnes kunne fortelle at vi finner høyt blodtrykk i alle deler av verden, og antallet er sterkt økende. I år 2000 ble det registrert 972 millioner med høyt blodtrykk, og i år 2025 antar man at 1,56 milliarder har høyt blodtrykk. Flest menn har høyt blodtrykk, mens kvinner dominerer etter klimakteriet.
Hypertensjon / høyt blodtrykk er en tilstand der arterieblodtrykket er høyere enn det normale for pasientens kjønn og alder. Det er en økt dødelighet hos personer med høyt blodtrykk, og høyt blodtrykk er rangert som den farligste dødsrisiko av WHO. Hypertensjon er en av risikofaktorene for hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt og en viktig årsak til kronisk nyresvikt. Aksnes redegjorde for betydningen av blodtrykksmålinger og hva de kan gi oss av informasjon om helsetilstander. Vi har aktuelle hypertensjon guidelines fra Europa og USA.
Hypertensjon kan være arvelig og genetisk betinget, men årsakene er ikke alltid like klare å fastslå. Fedme, diabetes, lite fysisk aktivitet, høyt alkoholinntak, høyt saltinntak og høy alder disponerer for hypertensjon. Legers råd til pasienter med hypertensjon går ofte på endring av livsstil. Mer fysisk aktivitet og trening, vektreduksjon, røykeslutt, redusert alkoholinntak, mindre salt og mer omega 3 i kostholdet. Nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandling av hypertensjon omfatter også medikamentell behandling, blant annet blodtrykksenkende medisiner. Aksnes orienterte også om nyere metoder for å senke blodtrykket, og særlig i tilfeller der medisiner har liten eller ingen effekt. Renal denervering (RDN) er blitt introdusert som et nytt behandlingstilbud som innebærer en reduksjon av nerveaktiviteten til nyrene – dette gjøres ved brenning av nervebanene via et kateter i lysken.
Foredragsholderens konklusjon:
Høyt blodtrykk er svært vanlig, men kan gi skader i en rekke organer. Det er den viktigste årsaken til hjertesvikt hos kvinner. Senke blodtrykket er derfor viktig.
Gro Flaten